Da var det et veldig stort møte i huset til Sakko. Det hadde kommet folk dit fra Matarenki (Över-Torneå), Täräntö, Gällivare og fra Kittilä, og disse var nå samlet i huset til Sakko. – – –
Man hadde varmet opp tre uthus (der man tørket korn), og de måtte også bruke dem til å overnatte i. —
Blant predikantene der var også Parka-Heikki (Heikki Parkajoki). Og her gransket de Skriften, og så forkynte de også syndenes forlatelse. Det var Raattamaa som først begynte med dette.
For Læstadius hadde dette vært vanskelig, for han var jo i prestetjenesten (muligens var det problematisk for Læstadius å begynne med slikt, siden han var prest?).
Men i Kitkiöjoki gransket de denne sak i huset til Sakko, og de kom til den konklusjon at (kristne) mennesker har rett til – på Guds vegne – å vitne om syndenes forlatelse.
Når skjedde dette?
Fra protokollen til Misjonsskolen kommer det frem at Raattamaa holdt skolemøter i bygda Kitkiöjoki i en måneds tid i desember 1853 og i januar 1854. Dette stemmer godt overens med hva Hilta Parkajoki har fortalt om det store møtet som ble holdt i Kitkiöjoki. Det at uthusene måtte varmes opp slik at forsamlingsgjestene skulle kunne overnatte der, viser at møtet ble holdt på vinteren under den kalde årstiden.