av Tekst:
- «Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!», Jes 40:9.
Da profeten Jesaja fikk denne profeti, skulle det ennå gå over 700 år før Jesus skulle bli født. Men tross det var budskapet helt entydig.
Profeten var et Herrens sendebud. Han var en Guds mann. En profet var en gudsmann og en Herrens tjener (Amos 7:15), en som forkynte Ord fra Herren og en som ropte ut for folket det ord som Herren sendte ham til å forkynne.
Gud kunne enten åpenbare det for ham gjennom syner, eller så kunne han også tale direkte til han. En profet var altså bærer av en guddommelig åpenbaring (Amos 3:7). Budskapet som Jesaja hadde å forkynne i teksten ovenfor, var veldig viktig. For at så mange som mulig skulle få høre det, ble han bedt å stige opp på et høyt fjell. Og så skulle han oppløfte sin røst med kraft, og rope ut budskapet så høyt som han vare klarte det. For det som Gud ville åpenbare, gjaldt ikke bare Guds folk Israel og de som bodde i Jerusalem, eller det som også ble kalt Sion. Nei, det gjaldt alle mennesker på jorden, inklusiv alle hedningefolk. Altså gjaldt det også deg og meg!
Sion og Jerusalems gledesbud
Siden dette budskapet var så viktig, fikk det et helt spesielt navn, altså «gledesbudskap». Og profeten Jesaja blir i denne sammenheng kalt for «Sions gledesbud», dvs. en som skulle forkynne gledesbudskapet til alle Sions innbyggere.
Byen Sion er bare ett av mange navn på «den hellige by»: «Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige by!», Jes 52:1a. Ytterlig et annet navn på denne by er Salem. Og her kan vi legge merke til at dette samtidig er et bilde på Guds rike, hvor Jesus Kristus regjerer som Konge:
- «Det er han som Abraham ga tiende av alt. Han er – når en tyder navnet – for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge«, Heb 7:2.
Av Skriften forstår vi at dette gledesbudskapet skulle forkynnes for alle som bodde i det jordiske Jerusalem, men at budskapet ikke bare skulle begrenses til dem. Men dette gledebudskapet skulle være for alt folket, slik det lød for hyrdene på marken utenfor Betlehem:
- «Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket», Luk 2:10.
Gledesbudet Jesaja forkynte var om Jesus, og det var en stor glede for alt folket
Selv om Jesaja levde over 700 år før Jesus, var det ham han forkynte om. I Jesaja-boken finner vi utallige dyrebare profetier om Frelseren og hans komme. Han profeterte om jomfruen (Jes 7) som skulle bli med barn (ved den Hellige Ånd) og som skulle gi ham navnet Immanu-El (med oss er Gud), han profeterte om alle de store navn Jesus skulle kalles med (Jes 9:6), om hans soningsverk på Golgata (Jes 53) og om han evige kongedømme (Jes 9).
Da Jesus ble født og etter at han begynte sin profetiske virksomhet, da åpenbarte Herrens herlighet seg for folket (Jes 40:5; 60:1-2). Da fikk folket som satt i mørke, se ham som kalte seg selv for verdens lys (Jes 9:2; 42:6), og de fikk oppleve den himmelske glede som Jesaja profeterte om:
- «Det folket som du før ikke ga stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang», Jes 9:3.
Hvem var det som fikk oppleve den himmelske glede?
Da Jesus ble født, var det ikke mange som ventet på hans komme, men noen var det. Vi leser i Joh 1: «Han kom til sitt eget (eiendomsfolk), og hans egne tok ikke imot ham», Joh 1:11.
Men i Jes 61:1-2 nevner profeten Jesaja fire grupper som Jesus skulle forkynne gledesbudskapet eller evangeliet for:
- De fattige (= de saktmodige, de elendige, de ydmyke)
- De som har et sønderbrutt/nedbrutt hjerte
- At fanger skulle få frihet
- De bundne skulle settes fri
Julen 2019
Henry Baardsen
Alta
