av Tilbake til hovedsiden: «Båten vår – en Nord West 740»
Båten ble kjøpt ytterst på Frøya, på samme øy som Hitra ligger, i Sør-Trøndelag. Jeg hadde lest en del om båttypen Nord West 740, og hadde fått inntrykk av at dette var en «traust» liten halvplaner, en såkalt Vestlandsbåt.
Slik bildet ovenfor viser til høyre, er Nord West 740 en typisk halvplaner med de fordeler og ulemper som denne skrogformen innebærer. Men for de som ikke har det så travelt, er båten både trygg og rimelig å kjøre. Ingen uventede overraskelser, selv i urolig sjø.
Før jeg kjøpte denne båten, hadde jeg hatt forskjellige båter opp gjennom årene, og var rimelig sjøvant, også når det gjaldt bruk av moderne navigasjonssystemer.
Jeg var egentlig ikke på jakt etter en ferdigrestaurert båt, men så heller etter et godt restaureringsobjekt som jeg kunne ominnrede slik jeg selv ønsket det. Straks jeg så båten, innså jeg at det kom til å bli mange ting å ta tak i, og at det ville komme til å koste både tid og penger. Men siden rehabilitering av gamle båter var en av mine interesser og lidenskaper, bestemte jeg meg for å kjøpe båten. Det som for meg avgjorde kjøpet, var at det var installert en ny Yanmar motor i år 2000, og at den da hadde gått relativt få gangtimer.
Det første bildet viser hvordan båten så ut innvendig da jeg kjøpte den i 2010. Det var da bare gulvtepper på dørken , noe som gjorde at det var veldig utsatt for flekker fra bl.a. fiskeblod og annet smuss som festet seg under skoene når man gikk ut og inn. Senere ble gulvteppet byttet ut med lakkert teak, som etter min vurdering er mye lettere å holde rent, pluss at det dessuten er mye finere.
Bilder viser dessuten sittebenken på babord side. Etter hva jeg erfarte, var denne veldig upraktisk, og det var aldri noen som brukte å sitte på den. Jeg gjorde derfor om sittebenken og monterte en båtstol i kjøreretningen, noe som er praktisk, og som gir god utsikt i alle retninger.
Før jeg bestemte meg, tok vi en ganske god tur ut vestover i storhavet utenfor Frøya, og for meg virket båten trygg i sjøen og oppførte seg fint i bølgene, selv om jeg fra før av var vant med litt større båter, jeg hadde før dette en Enes 25 og en Viksund 800.
Min første tur med båten helt alene var en skikkelig langtur. Dumdristig gjort!, vil nok enkelte si. Jeg startet nordover i andre halvdelen i april i 2010. Båtturen gikk fra helt fra yttersiden av Frøya og langs nordsiden av øya Hitra, helt til jeg kom inn i farleia mellom Kristiansund og Trondheim. Heldigvis hadde jeg PC med god kartplotter med svært detaljert oppmerkede ruter, med både samme kart og samme ruter for hele norskekysten som Redningsselskapet benytter, og laget av dem selv. Slik var det, siden en kompis til han som jeg kjøpte båten av, jobbet i Redningsselskapet.
Så selv om det var en noe krevende rute nordover, gikk turen stort sett helt problemfritt, bortsett fra et par avvik. Etter mange døgn på sjøen vil søvnen ha en tendens til å sige innover hvem som helst, også over skipperen, så derfor hadde en sjøvant kompis ha vært av uvurderlige verdi. Men det er en annen historie som hører med til fortiden! Det er en god regel at man kun tar vare på det som er positivt, så derfor velger jeg å gjøre det også denne gangen.
Været var veldig bra, tatt i betraktning at det ennå var litt vinter og turen var lang. Samme dag fortsatte jeg nordover utaskjærs opp til Rørvik, og derfra innaskjærs videre nordover forbi Sandnessjøen og Brønnøysund.
Jeg hadde hørt at Helgelandskysten var vakker, men man må nok selv erfare dette kystområde – gjerne i egen båt, og uten stress – for å kunne skjønne hvor vakkert det virkelig er der, særlig med speilblank sjø og sol fra klar himmel, slik jeg fikk oppleve Helgelandskysten.
Selv om jeg var heldig med været, fikk jeg prøvd båtens sjøegenskaper, og kjente meg fra første stund helt trygg med båten. Den oppførte seg eksemplarisk i sjøen, slik at turen var behagelig. Selvagt er en 7,4 meters båt utrolig liten når man er alene på storhavet, men Nord Westen overrasket meg positivt. Selvsagt ville nok mange som er uvant med åpen sjø, syntes at bølgene noen ganger var vel store for en så liten båt, det vil jeg tro.
Turen fortsatte nordover med ca. 8-10 knops fart, så det er klart at det tok sin tid. Det var autopilot i båten, men den fungerte dessverre ikke. Det som var litt krevende, er at mørket faller forholdsvis tidlig på så tidlig som i andre halvdel av april, særlig så langt syd. Derfor er det særlig viktig å planlegge etappene godt og ha sett ut eventuelle nødhavner i god tid, om det blir bruk for dem.
Det er ikke tvil om at det hadde vært bra å hatt med seg en copilot eller to, men siden askeskyene på den tiden hindret flytrafikken, var det ikke så enkelt å få det til. Flyene kunne nemlig ikke lande hvor som helst og når som helst. Så derfor måtte jeg klare meg selv så godt som jeg kunne.
Motoren i båten er en 1999 mod. Yanmar 4JH2-DTE på 85 HK som ifølge selger hadde gått kun ca. 650 timer da jeg overtok båten. Den ble montert inn i år 2000, og har fungert helt problemfritt helt siden jeg kjøpte båten. Med fordel kunne motoren kunne ha vært større, for etter min erfaring går båten både finest og rimeligst i 11-12 knops fart, og så fort går ikke båten med en 85-hester, for da må skroget være nysmurt og helt rent, og turtallet høyere enn hva som er anbefalt å kjøre med over lengere tid.
Da jeg kjøpte båten i 2010, var brukte båter relativt dyre. Så i ettertid ser jeg at jeg nok betalte i meste laget, særlig siden båtprisene sank mye noen år senere. Men slik er det nå en gang, og slikt er vanskelig å forutse. Det beste er tross alt at man ikke ergrer seg for mye over det, men heller nyter båtlivet for alt hva det er verd. Kun da vil man kunne få glede av båten.
Bilde av båten vår, en Nord West 740
