av Kilde: Tohtori Martti Lutherin saarnoja ja selityksiä Suomen kirkon uusille evankeliumi-teksteille, s. 466. Toim. B. ja R. Sarlin. Toinen vuosikerta. Helsinki 1892 (SLEY).
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
Man skal altså ikke forkaste loven. For dersom man forkaster loven og setter den til sides, så får man ikke beholde Kristus lenge…
Men de som på en rett måte lærer og forstår Guds lov, de lar lovens forkynnelse virke forskrekkelse (for Gud) slik at den kan vekke rett syndserkjennelse. Og når de deretter trøster og gleder sorgfulle og plagede syndere med evangeliet, da lærer de rett om loven. Og da holder man loven for en hellig lære. Men for de andre som stoler på sine gjerninger, de havner i døden etter at de har mistet alt håp.
Derfor skal dere høre, dere unge venner, som ennå ikke har vært nødt til å måtte sitte i den glohete badstuen. Dere er født inn i en salig tid. Derfor skal dere nøye lære dere forskjellen på Moses og Kristus. Moses er god, han er en verdifull og nyttig predikant. I den første av lovens tavler driver han hardt på for å innskjerpe innholdet i de tre første bud. Hensikten er at vi skal lære oss å frykte Gud, elske ham og stole på ham. Altså er Mose embete både et verdifullt embete og en salig forkynnelse.
Men Mose embete strekker ikke lenger enn at han lærer meg hva jeg skal gjøre. Moses lærer meg dessuten hvordan jeg skal slippe til en annen mann, nemlig til Kristus.
For etter Moses og ved siden av han er Kristus, Guds Sønn. Han ble gitt oss som en forkynner, for at Han skal lære oss hva Han har gjort (som vår stedfortreder). Det er bare Han som kan gi oss nåden og sannheten. Dessuten hjelper Kristus meg til å gjøre det som loven krever. Det betyr: Han har gitt oss del i syndenes forlatelse, og ved Kristus ser Gud i nåde til oss. Ved Hans fortjeneste får vi del i nåden, dvs. syndenes forlatelse. Derfor får enhver og en som tror på Ham del i syndenes forlatelse.
