av Sammendrag, usunn syk åndelighet
Den syke åndelighet er grenseløst opptatt av seg selv: sin egennytte, hvordan man kan oppnå fordeler og nytelser, den søker trøst av seg selv: av troen, av sin vandel, av sin egen åndelighet og av hvordan den har lyktes. Dersom den kan konstatere at den har lyktes som menneske og som en kristen, så finner den trøst i det. Jo bedre den lykkes, dess mer blir den trøstet, men jo mer den mislykkes, dess mer opplever den av trøstesløs fortvilelse.
Den syke åndeligheten tåler overhode ikke å mislykkes, og særlig ikke i troslivet. Kilden til den syke åndelighet er mennesket selv, slik det fremkommer av tenkingen til de greske filosofene Sokrates og Plankton…
I den syke åndelighet tar man ikke Guds hellighet alvorlig, heller ikke menneskets (egne) synder …
Forholdet til andre mennesker
Den syke åndelighet er selv bundet, og den binder andre. Den lever etter fast oppsatt skjema, og den kveler andre. Siden den selv ikke har fått oppleve frihet, så kan den ikke tåle at andre lever i frihet. Den syke åndeligheten har ikke rom for kreativitet, mangfoldighet eller selvstendighet.
Forholdet til seg selv
Den syke åndelighet krever fullkommenhet av seg selv og av andre. Den kan ikke tolerere noen svakheter eller at man mislykkes, både når det gjelder seg selv og andre.
Den sunne åndelighet derimot bekjenner sin egen (synde)sykdom og sin ufullkommenhet, og erkjenner at det i praksis ikke finnes noen åndelighet som er fullstendig frisk. All levd åndelighet er ufullkommen, og det finnes syke kjennetegn hos oss alle. Det beste tegn på åndelige sunnhet, er at den kristne tar opp kampen mot syk åndelighet (først) i sitt eget hjerte.
Forholdet til læra
Det syke åndelige liv fødes på den ene side av en syk lære eller av vranglære. Det syke åndelige liv føder selv en vranglære, som bygger på at den fornekter virkeligheten og at den
(personen/menigheten/miljøet) ikke klarer å oppdage syke åndelige trekk hos seg selv, eller vedkjenner seg slikt.
Livsinnstilling til åndelig syke
Det åndelige syke liv er anspent, uten glede, surt, bittert, frastøtende – eller så kan den åndelig syke også godta alt og som ingen kan gjenkjenne som en kristen.
