av Navnet til alle Guds barn er skrevet i livets bok i himmelen
Navnet til alle som er Guds barn og som ved troen har fått del i det evige liv ved den nåde som er gitt i Jesus Kristus, er skrevet inn i livets bok. Dette er noe som Bibelen er tydelig på, både i GT og i NT. I Dan 12 skildrer Herren gjennom profeten de siste tiders trengsler. Profeten skriver: “Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dagen noe folkeslag ble til og til den tiden”, Dan 12:1a. Også Jesus taler om det samme: “For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!, Matt 24:21.
I Dan 12 kan vi lese om hvordan det skal være når alle mennesker en gang skal stilles fram for Herrens domstol, etter at nådetiden er slutt. Da skal alle døde våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky. Om de som skal få våkne opp til evig liv, skriver han: “Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken“. Profeten Jesaja sier det slik: “… hver den som er innskrevet til livet“ (Jes 4:3) skal bli spart…
Livets bok er oppbevart trygt i himmelen
Altså finnes det i himmelen en bok som kalles for “livets bok”. I den boken står navnet til Paulus og til hans medarbeidere (Fil 4:3). Og i den boken står forhåpentlig ditt og mitt navn. Det er ikke skrevet med menneskehånd, men med Guds egen finger. Og når navnet en gang står skrevet der, kan ingen mennesker stryke det ut, hvor mye de enn skulle ønske det. Og det kan heldigvis heller ikke Satan gjøre, han som er Guds, Kristi og alle Guds barns fiende. Til menigheten i Sardes sier Jesus: “Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler” (Åp 3: 5). Moses kaller denne boken for “din bok”, altså “Herrens bok” (2Mos 32:32). Det er altså “de frelstes bok”, boken som kommer til å avgjøre alle menneskenes evige skjebne.
Hvor oppbevares så “livets bok”?, kan vi på nytt spørre. Bibelen er helt tydelig på at det ikke er her nede på jorden, eller i noen jordisk menighet. Det igjen betyr at vi ikke nødvendigvis må være medlem i en helt konkret menighet eller i ett bestemt kirkesamfunn, slik som en del tenker og lærer, selv om det sjelden skjer at noen innrømmer åpent at de har en slik lære. Men at det forekommer, er kjent for mange av oss. Slik tankegang er egentlig ikke kristelig, men allmenreligiøs. For slik tenker og lærer også svært mange sekter: Kun gjennom oss kan du bli frelst! Utenom vår menighet finnes det ikke frelse! Skal du bli frelst, må du være kjent innen vår krets og være velsignet av oss! Den Hellige Ånd taler og virker kun gjennom oss og våre predikanter!
Også innen den læstadianske vekkelse har en slik “fremmed lære” blitt lært, en lære som Johan Raattamaa og flere store predikantmøter tok sterk og klar avstand fra som ubibelsk allerede på andre halvdel av 1800-tallet, men også på begynnelsen av 1900-tallet. Men på tross av at de talte strengt mot en slik ubibelsk lære – noe de kalte for “tre alens læra”, så blomstrer en slik usunn lære opp på nytt og på nytt i flere av vekkelsens ulike grupperinger, også nå i 2023. Om noen tilhører vekkelsen, men som ikke deler dette snevre menighetssyn, blir de snart gjort oppmerksom på at det er misnøye med deres syn siden de ikke deler dette snevre synet, men tenker at det finnes levende kristne og at Gud virker også i andre bibeltroe sammenhenger. Dette snevre synet kalles for “et eksklusivt menighetssyn”, siden tendensen er å utestenge slike som ikke hører til “oss”. Andre igjen som ikke deler dette syn, får nå og da signaler om at de egentlig ikke hører med til “fellesskapet”, og dermed kanskje ikke har sitt navn skrevet i livets bok. Selv har jeg nå og da fått møte slike holdninger i en eller annen form. Og jeg kjenner også flere andre kristne som har opplevd og som opplever det samme i deres respektive menigheter. Jeg vil derfor tydelig gjøre oppmerksom på at en slik ekskludering av kristne verken er bibelsk, luthersk eller opprinnelig læstadiansk, slik ovenfor nevnt.
Livets bok er det kun Gud selv som holder rede på. Derfor kan ingen ondsinnet person ikke stryke ut et Guds barns navn av den boken. Det får vi være glade for! Heldigvis oppbevares denne viktige boken i himmelen, slik også Jesus sier. Hans egne disipler vendte tilbake etter misjonsoppdraget, glade over at åndene var dem lydige i Jesu navn. Men Jesus hjelper dem til å holde rett fokus på hva som er det aller viktigste når han sier: “Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!“, Luk 10:20.
Noen større glede og lykke finnes ikke! Gud gi at denne glede skulle få fylle våre hjerter og våre liv, og at det alene skulle få være vår styrke. For glede i Herren er virkelig vår styrke (Neh 8:10).
Hvordan kommer det til å gå med dem som ikke har sine navn skrevet i livets bok?
Bibelen er tydelig på at det er kun de som ved troen på Jesus Kristus har fått del i det evige liv, som har fått sine navn skrevet i livets bok. Enten er vi kristne, eller så er vi ikke-kristne. Er ikke Jesus vår Frelser, har vi heller ikke del i livet.
Selv om vi har vært en kristen en gang, men faller fra troen og opphører med å følge Jesus i Åndens lydighet og ikke vil omvende oss, vil det få store konsekvenser for vår evige skjebne. For det er synden som adskiller oss fra Gud, og som hindrer oss fra å bli frelst. Dessverre skjønner vi ikke alltid hvor farlig synden er, om vi ikke tar avstand fra den og bekjenner synd som synd. Gud sier gjennom Moses hvor alvorlig han ser på synden, etter at de hadde danset rund gullkalven: “Hver den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok”, 2Mos 32:33.
Jesus var selv syndfri, hellig og ren. Men på Golgata sonte han hele verdens synd, også din og min. Tar vi vår tilflukt til ham og bekjenner våre synder, renser hans blod oss rene fra all synd (1Joh 1:7). Men om vi i vantro ikke tror at Jesus har sonet vår synd, og ikke søker syndenes forlatelse og evig liv i evangeliets kraft, har vi heller ikke noen som kan skrive vårt navn inn i livets bok eller som ser til at vårt navn ikke blir strøket ut, om det en gang har stått oppført der.
Hva skjer da med slike som ikke har sine navn skrevet i livets bok, særlig for alle som lever i en tid når dyret eller Antikristi snart skal få mer og mer makt over den frafalne kristenheten? I Åp 13:8 kan vi lese: “Alle som bor på jorden, skal tilbe det (dyret = antikrist), hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt”. I praksis betyr det at at de som ikke har sine navn skrevet i livets bok, samtidig mangler kraften som beskytter dem fra å bli forført av Antikrist, og derfor skal de bli forført av ham.
Bibelen generelt og særlig Åpenbaringsboka er tydelig på at det kun er to utganger av livet, himmelen eller helvete, frelse eller fortapelse. I vår tid er det faktisk mange som fornekter denne bibelske grunnsannheten, også mange langt inne i de kristelige kretser. Og dette gjelder også mange teologer og kirkens prester og biskoper. Dessverre!
Bibelen bruker flere navn på fortapelsen, eller på Gehenna. Den som oftest i NT kaller dette stedet for helvete, er faktisk Jesus selv. Og samtidig er det han som klarest beskriver hvordan det stedet kommer til å bli for de som havner dit. Imidlertid er det stedet ikke skapt for noe menneske, slik Jesus sier: “Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans”, Matt 25:41. Og i Åp 20:15 kan vi lese: “Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen”.
Når det gjelder hvem som skal få komme inn i det nye Jerusalem og til himmelen, sier Skriften: “Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet“, Åp 21:27.
Sluttord
Slik Guds Ord entydig lærer, er spørsmålet om vår evige lykke og vår frelse helt avhengig av om vårt navn er skrevet i livsens bok eller ikke. Jeg er klar over at kanskje de fleste helst ønsker å skyve denne problemstillingen fra seg, og ikke ønske å ta dette alvoret inn over seg. Jeg har selv i min ungdom vært i en tilsvarende situasjon, borte fra Gud og uten håp om frelse for min egen del. Men selv om vi skyver dette viktige spørsmålet fra oss, vil vi allikevel en gang måtte stilles fram for dette alvoret. I min ungdom uroet denne sak min samvittighet i den grad at jeg ikke våget å leve uten at jeg fikk vissheten om at jeg fikk del i Guds velsignelse, ble et Guds barn og fikk hele min syndegjeld utslettet.
Når Gud virker anger i hjertet, virker han samtidig lengsel etter å bli forlikt med Gud. Og denne sorgen og lengselen virker omvendelse som ingen angrer. Og selv om det nå er 50 år siden jeg lot meg forlike med Gud ved å ta imot kraften til frelse gjennom evangeliet, blir jeg bare mer og mer takknemlig til Gud for nåden i Kristus Jesus. Fortsatt er jeg bare en synder, og er avhengig av Guds nåde og syndenes forlatelse gjennom renselsen i Jesu blods kraft hver dag.
Den samme lykke og velsignelse ønsker jeg også til deg! Ønsker du å samtale om denne sak, er det bra å ta kontakt med en kristen du har tillit til. Kjenner du ingen eller ikke har anledning til det, kan du gjerne kontakte meg. For også jeg ønsker å være et sendebud i Kristi sted, slik at så mange som mulig kan bli frelst.
Alta 26.12.2023
Henry Baardsen
