av Den Norske kirkes lære om frelse og gjenfødelse i vanndåpen
I den norske kirke er det en vanlig oppfatning at vanndåpen er selve hovedinngangsporten til Guds rike. De fleste prester anser det som helt selvskrevet at alle som døpes, blir Guds barn i dåpen. Videre lærer de at alle barn som døpes, også får den Hellige Ånd i vanndåpen. Men hvordan stemmer dette med Bibelen og med Luthers lære?
Hvorfor forkynnes det ikke omvendelse lenger i den norske statskirka?
Svært sjelden hører man poengtert viktigheten av Jesu ord: “Den som tror og blir døpt, skal bli frelst” (Mark 16:16) … Og ennå sjeldnere hører man at det blir forkynt hvor nødvendig det er at alle som har falt ut av dåpspakten, omvender seg, slik Jesus forplikter alle hans sendebud å gjøre. Jesus pålegger nemlig å forkynne både a) omvendelse og b) syndenes forlatelse til de som angrer sine synder og som omvender seg. Og siden man i praksis ikke forkynner sann omvendelse, så blir det heller ikke behov for å forkynne syndenes forlatelse.
Det kan dessverre virke som om den eneste “omvendelse” som er nødvendig til frelse i DNK, er at man tar imot vanndåpen.
Vi skal nå høre hva Jesus lærer til Nikodemus, særlig om dåpens plass i frelseslæra.
Jesu undervisning om den nye fødsel
Da Jesus var i Jerusalem, kom Nikodemus på natten til han. Nikodemus var et medlem av det høye råd. Jesus understreket for ham nødvendigheten av å bli født på nytt: “Den som ikke blir født av vann [blir døpt med vanndåpen] og Ånd [blir fornyet ved den Hellige Ånd], kan ikke komme inn i Guds rike, Joh 3:5a.
Jesus forkynte Guds ord og hans disipler døpte de som trodde
Da Jesus var i Judea, vant han mange disipler og han døpte. Jesus døpte riktignok ikke selv, men han gav sine disipler befaling om å døpe (de som kom til tro når Jesus forkynte Guds Ord), se. Joh 3:22 og 4:1-2.
Nikolainen (s. 774) lærer at når Jesus underviste var Guds rike nærværende, i hans ord og i hans gjerninger. Han lærer at Jesus ikke trengte noen nådemiddel, siden han knyttet menneskene direkte til Guds rike.
Uuras Saarnivaara svarer:
Det er sant at Guds rike var til stede i Jesu ord og i hans gjerninger. Men det er ikke sant at han ikke benyttet seg av nådemidlene. Ordet er nemlig hovednådemiddelet. Og Jesu virksomhet – så lenge døperen Johannes var aktiv – var helt selvstendig i forhold til Johannes virksomhet. Jesus vant nye disipler ved at han forkynte Ordet, og disse døpte disiplene. Døperen Johannes så dette, og han gledet seg over det (Joh 3:29). Johannes var jo en forløper for Jesus, og målet hans var at menneskene skulle bli Jesu disipler. Siden dåpen var med fra begynnelsen av, er det mest sannsynlig at det var slik, også etter dette…
Proselytter ble både døpt og omskåret
Når hedninger omvendte seg og kom til jødenes tro (ble proselytt), ble mennene både omskåret og døpt, mens kvinnene bare ble døpt. I litteratur fra den tiden er det et punkt (Jebamoth, 46 a-b) der det fortelles at dåpen ble ansett viktigere enn omskjærelsen. Man kalte dåpen for gjenfødelse, og i den ble alle synder som var begått, vasket bort. Den som var blitt døpt, holdt de for å være et nyfødt barn (Klausener, JKT, 246ff)….
Les mer på side 3!
