av Davids menn kommer for å hente Mefiboset
Plutselig dukker kong Davids krigere opp for å ta Mefiboset med seg til kong David. Og han hadde ikke noe annet alternativ enn å la seg bli tatt med.
Hvordan skulle møtet mellom han og David bli? Tro om David ville hevne seg på ham på grunn av hans farfar Sauls langvarige og bitre ondskap mot David? For Saul var jo fast bestemt på at han skulle drepe David, og det hadde han gjort mange forsøk på. Det ville jo derfor ikke være mer enn rimelig at David ville hevne seg, tenkte han kanskje.
Mefiboset hadde kanskje nådd å bli en ungdom, det hadde i alle fall gått en god del år siden han som 5-åring ble lam i begge føttene. og ble ført i sikkerhet mot en eventuell hevn fra David. Men fortsatt var han like handikappet og forsvarsløs, og helt avhengig av andres hjelp.
Mefiboset hadde trolig et dårlig selvbilde og var utrygg på sin egen identitet
Mefiboset var ikke i stand til å arbeide, slik som andre friske ungdommer på hans alder. Også dette bidro nok til å svekke hans selvbilde. Kanskje han følte at han bare var til byrde for andre, siden han var handikappet. Var det derfor hans biologiske mor ikke valgte å ta omsorgen om ham? Og kanskje han til og med var uønsket, og bare til en belastning for alle andre? Og nå kommer altså Davids soldater og tar ham med seg med makt, uten at han selv verken ønsket eller ville det.
Mefiboset hadde ganske sikkert mange ubesvarte spørsmål som skapte utrygghet og frykt i ham. Og nå skulle han dessuten bli direkte konfrontert med David, som i verste fall kunne komme til å hevne seg på ham på grunn av kong Sauls ondskap. Han så sin egen hjelpeløshet og sin nød. Dessuten kjente han jo seg skyldig til alt det onde som hans farfar og hans krigere hadde gjort mot David. Mefiboset var klar over at han som den eneste overlevende av Sauls hus og slekt fortjente å stå til ansvar for deres mange og store synder, så derfor fryktet han for det verste.
Han hadde egentlig ikke fortjent noe bedre. Så derfor følte han seg som en død hund, og ikke noe bedre (2Sam 9:8). Han hadde ikke lenger noen god og trygg egen identitet eller noe godt selvbilde. Men på tross av det hadde han kanskje et ørlite håp om nåde og godhet av David. For hans far hadde sikkert fortalt ham om pakten mellom David og Jonatan og hans hus (1Sam 20:15). Og dette hadde jo David lovet med en ed! Og nettopp på grunn av denne ed ville heller ikke David ta sin godhet bort den eneste gjenlevende av Jonatans hus, men innfri sitt løfte og holde sin pakt, slik han hadde lovet innfor Herren (1Sam 20:15). Selv om Jonatan – den andre parthaveren – var død, var paktens løfter like gyldige. Så dette var noe som David måtte oppfylle. Det var han forpliktet til, og det krevde Herren (Salm 61:9; 5Mos 23:21).
David minnes pakten med Jonatan, og vil gjøre vel mot Sauls hus
På tross av at David over lang tid hadde vært utsatt for et intensivt hat og forfølgelse fra Mefibosets farfars side, hadde han ingen planer om å gjengjelde ondt med ondt. Tvert imot. Møtet med David ble derfor en svært positiv opplevelse og en overraskelse for Mefiboset. David var nemlig en mann etter Guds hjerte (1 Sam 13:14). Det han hadde lovet med Herren som vitne, det ville han holde (1Sam 20:23). Hans hjerte var nå fylt av Guds kjærlighet og godhet, og nå var det hans venn, Jonatans sønn, som skulle få møte Guds nåde gjennom Davids godhet.
Før Jonatan og David inngikk den gjensidig bindende pakten, stilte Jonatan et vilkår: «Men du må aldri ta din barmhjertighet bort fra mitt hus, nei, ikke engang når Herren har utryddet hver eneste en av Davids fiender fra jordens overflate«. Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus, Sam 20:15-16b.
Dette glemte David aldri, selv etter at både Saul og Jonatan var døde. Derfor spurte kongen: «Er det ikke ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kunne gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte kongen: Det er ennå en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føttene. Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar. Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar», 2Sam 9:3-5.
David møter Mefiboset med kjærlighet og nåde, slik Jesus møter oss. For David var et klart forbilde på Jesus og hans pakt med Gud om å frelse oss og å gi oss sin nåde
Da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: «Her er din tjener», 2Sam 9:6.
David la helt sikkert merke til at Mefiboset var meget redd, og at det var derfor han kastet seg ned med ansiktet vendt mot jorden. Han våget ikke å se opp eller å møte David blikk mot blikk. For han følte at han ikke hadde fortjent noen godhet fra David, for han var helt uverdig til det. Men han våget tross det å si: «Her er din tjener».
David trøstet Mefiboset med ordene: «Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake hele den jordeiendommen Saul, din far, eide. Du skal alltid ete ved mitt bord» (2Sam 9:7).
Slik fikk Mefiboset fra den dag av og for resten av sitt liv nyte godt av Davids sjenerøse godhet, kjærlighet og nåde, helt ufortjent. Slik kan vi si at David var et forbilde på Jesus og på hans kjærlighet og nåde mot oss syndere som slettes ikke har fortjent Guds nåde.
Slik David gjorde en pakt med Jonatan og selv stod som garantist for at den skulle bli oppfylt på Jonatans etterkommere, slik har også Jesus inngått den nye pakt med Gud for å frelse deg og meg. Det var Golgata-pakten – den nye pakt i Jesu Kristi blod – som ble inngått mellom Gud og hans Sønn Jesus Kristus.
Uten at Jesus hadde ofret sitt dyrebare blod som vår stedfortreder på Golgata, kunne han ikke ha frelst oss. Men Jesus døde for våre synder og overtredelser og ble reist opp til vår rettferdiggjørelse (Rom 4:25). Og ved troen på ham, får også vi del i det evige livet. Dette har Jesus lovet, og Golgata-pakten kan aldri gjøres ugyldig. Den er Jesus en garantist for!
Pakten som Mefiboset fikk nyte godt av, var virkelig god og nyttig for ham. Men vi leser i Heb 7:22: «Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt garantist for, for den er grunnlagt på bedre løfter» (Se også Heb 8:6).
La oss derfor forbli i pakten som Gud har gjort med oss i sin Sønn Jesus Kristus. Og la os minnes: Gud kommer aldri fra sin side å bryte denne pakt med oss. Men når pakten brytes, er årsaken alltid på vår side. Og Ordet sier: «Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv», 2Tim 2:13.
Eller la oss fornye den, om vi fra vår side har brutt pakten ved våre synder og overtredelser. Og det skjer ved anger og omvendelse, og ved på nytt å del i paktens løfter. Da skal også vi bli rikelig velsignet både i tid og evighet.
Mefiboset, et bilde på deg og meg
Livet for den handikappede, hjelpeløse Mefiboset, ble snudd helt på hodet. Han fikk helt nye klær og ble kledd like pent som de andre av kongens sønner. Hans gamle, utslitte og skitne klær ble kastet, og han fikk helt nye rene, vakre klær, fra topp til tå. Ikledd i denne nye drakt var Mefiboset verdig til å sitte til bords sammen med kongen selv, og alle hans sønner. Og det fikk han ikke bare gjøre en enkelt gang eller noen få ganger, men så lenge som han levde. Og Mefiboset trengte ikke å arbeide for å få rett til det, men dette fikk han helt gratis, helt uten eget strev eller egen fortjeneste. Tenk så heldig Mefiboset var!
Dette er et bilde på en synder som blir ikledd Jesu rettferdighets rene og hvite drakt, som skjuler syndene våre for Gud (Se Sak 3:3-4 og Luk 15:22).
Alt som opprinnelig tilhørte Sauls slekt, ble nå gitt tilbake til Mefiboset, helt vederlagsfritt (2Sam 9:9). Sauls tidligere tjener Siba, hans sønner og hans tjenere, ble satt til å dyrke jorden, for at de og Mefiboset alltid skulle ha nok mat å spise, og aldri skulle trenge å tørste og hungre mer.
Mefiboset fikk sitte ved selveste kongens bord hver dag og nyte av de kongelige måltidene
Den handikappede, unge Mefiboset, fikk selv for resten av hele sitt liv sitte ved kongens bord og nyte av alle de lekre rettene som ble servert (2Sam 9-10). Hvilke kongelig opphøyelse det måtte være for Mefiboset! Og alt dette fikk han, kun på grunn av den pakt og den ed som Jonatan og David hadde inngått. Hvilke nåde!
Golgata-pakten gir rett til å sitte ved det kongelige bord hjemme i himmelen
Mefiboset ble avkledd de fillete klær som han gikk i , og ikledd kongelig skrud. Ikledd disse nye klær ble han verdig til å sitte ved kongens bord, bare på grunn av løftet i pakten mellom Jonatan og David. Det var kong David en garantist for, slik Jesus nå er en garantist for alle Golgata-paktens løfter (Hebr 7:22). Dette var utrolig stort og gledelig for Mefiboset, noe han også var takknemlig for. Men ennå større er det for alle oss som har del i Golgata-paktens løfter både for dette og det kommende liv hjemme i himmelen.
Men Golgata-pakten åpner for noe som er mye større, og som ikke bare har gyldighet så lenge som vi lever her på jord. For på Golgata gjorde Jesus noe helt spesielt. Han som selv var syndfri, hellig, uskyldig og ren (Hebr 7:26), tok frivillig på seg hele vår syndeskyld. Han bar hele verdens synder opp på korset, der han sonte alle våre synder innfor Gud. «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud», 2Kor 5:21. Og profeten sier:
«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom», Jes 53:5.
Og så tilbyr Gud oss å gjøre «den salige byttehandel» med Jesus. Vi får legge alle våre synder på Frelseren Jesus, der de egentlig hører hjemme, siden han en gang for alle har båret våre synder opp på forbannelsens tre, da han ble en forbannelse for oss.
«Jesus utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset», Kol 2:14. Og så får vi ved evangeliets forkynnelse tilbudet om å bli ikledd Jesu Kristi fullkomne rettferdighet for å skjule vår synder for Gud. Og ikledd denne rettferdighetens skrud, skal vi en gang duge for Lammets bryllup. Dersom vi ved troen eier Kristi rettferdighet, skal også vi en gang få høre de velsignede ord av Jesus: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt», Matt 25:34.
Men saken er den vi må allerede her i tiden bli ikledd Kristi rettferdighet, bli et Guds barn og få del i den himmelske velsignelse. For etter døden er det for sent.
Det beste venter oss der hjemme, nemlig Lammets bryllup hjemme hos Gud i himmelen. Må Gud styrke og bevare oss i troen, slik at også vi skal få komme dit.
Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!
Henry Baardsen
Alta
