av I Dagen kunne vi 26.12.2022 lese en artikkel med overskriften «Ny “Left-behind”-film til glede eller bekymring», skrevet av Svein Magne Heitmann. Der forteller han om en meget spesiell kvinne fra Nederland, Corrie Ten Boom (1892-1982). Under andre verdenskrig hjalp hun og hennes familie jøder, i håp om at de ikke skulle sendes til konsentrasjonsleir, en veldig farlig men et spennende prosjekt. I deres hus, bak en av veggene i Corries soverom, hadde de laget et stort rom hvor de skjulte jødene og smuglet mat til dem. Modige som de var, reddet de 800 jøder fra Holokost. Men til sist ble de oppdaget, og både hun og hennes familie ble selv sendt til konsentrasjonsleir, hvor alle bortsett fra Corrie ble gasset i hjel. Ved en misforståelse ble hun som ved et Guds under sluppet fri, og slik var hun den eneste av dem som overlevde. Corrie Ten Boom var selv kristen, og ble etter hvert både en kristen forfatter og en foreleser over store deler av verden.
Hun fikk selv oppleve store kristendomsforfølgelser og trengsler, og møtte også mange andre kristne i samme situasjon. Selv om Corrie som ved et Guds under ble fridd ut av trengslene, var det samme ikke tilfelle med hennes søster og mange av de andre som måtte ofre sine liv under de intensive forfølgelsene. Men de trodde på Gud, og det var det som gav dem styrke og håp til å holde ut under prøvelsene og trengslene de opplevde.
Det som hun virkelig brente for, var at kristne også i vesten skulle forberede seg på trengsel og kristendomsforfølgelser, og at de skulle få kraft til å holde ut i troen. I Kina møtte hun ledere i undergrunnskirken, etter at landet hadde blitt kommunistisk. Før dette hadde det vært amerikanske misjonærer der som hadde forkynt «opprykkelsen før trengselstiden» for de kinesiske kristne, men de forlot Kina da forfølgelsene og de intensive trengslene mot de kinesiske kristne brøt ut. Denne lære førte til store problemer for de kinesiske kristne. Siden de var blitt lært at de ikke skulle komme til å oppleve trengsler, men at de skulle bil rykket bort og hentet til himmelen av Jesus før trengslene skulle bryte ut, var de overhode ikke forberedte på det som skulle komme av vanskeligheter. Og dette førte til at mange kom til å fornekte troen, siden de merket at læren om opprykkelse før trengslene ikke stemte med virkeligheten. Og som følge av det, mistet de også troen på Gud. Men mange av de kinesiske kristne holdt fast ved troen, selv om deres tro ble prøvet med ild.
De kinesiske kristne ba Corrie Ten Boom om å advare vestlige kristne om hvor farlig læren om «bortrykkelsen av de kristne før trengselen» er, siden den vil føre til at de ikke blir forberedt på forfølgelser som kan komme. I 1974 skrev hun et brev med tittelen «Forberedt for den kommende trengselen», hvor hun inderlig ber kristne om å forberede seg. Og hun fortsetter: «Den nåværende politiske beskyttelsen vil neppe være der for alltid,» skriver hun. «En «høstdag» kan vi våkne opp til en annerledes verden, til og med en ny verdensorden. I en slik situasjon vil troen vår bli satt på prøve. Om vi ikke er forberedt og har ikledd oss Guds fulle rustning, er vi heller ikke forberedt på prøvelsene som kommer.
Slik jeg tolker henne og de kinesiske kristne, er læra om en hemmelig bortrykkelse både villedende og demoraliserende for kristne. Og slik er det også for meg at læren om bortrykkelse før «den store trengselen» er farlig og ubibelsk , selv om jeg så godt jeg har maktet har prøvd å lese og å tolke Bibelens selvvitnespyrd om endetidshendelsene, uten en forutfattet holdning eller et helt bestemt syn på saken.
