av Skrevet av Henry Baardsen, Alta
Ordet «birc-karl» betyr ifølger «Folket i Nord» følgender: Forstavelsen «birk» betydde «en spesiell rett, en juridisk anvendelse adskilt fra vanlig rettspraksis. Det var ofte et eget område, for eksempel en fiskeleir (retten til å fiske i visse innsjøer), et handelssted eller en egen ordning på landsbygda».
Birkarlene var de opprinnelige og eldste bøndene som levde i sognene Torneå, Luleå og Piteå, og som hadde rett til å beskatte samene og å handle med dem. Birkarlene som jeg her skal skrive litt om, levde og virket i sognet Torneå og nordover på begge sider av Torneådalen. De hadde rett til å besøke samene, og i en viss grad vandret de med samene til deres sommerbeiter i Nord-Norge fra Ofoten i sør til Vadsø i nord, eller så besøkte de dem der for å drive handel med dem eller for å kreve inn skatt.
- Litt om birkarlenes historie
- Oversikt over 21 av birkarlene som var mine direkte forfedre (i dag vet jeg om 34 av dem )
I forbindelse med mine finskstudier på slutten av 1970- og på 1990-tallet, ble jeg litt kjent finsk historie generelt og med med birkarlene og deres helt spesielle historie. Men særlig nå, etter at jeg ble pensjonist og fikk interesse for slektsforskning, har interessen også for birkarlene vokst. Årsaken til det, er at birkarlene er en stor og naturlig del av min egen slektsbakgrunn. Foreløpig har jeg funnet ut at 34 av mine direkte stamfedre var birkarler. Felles for dem var at de bodde i området Torneå og nordover til Pello, både på finsk og svensk side. De var fastboende bønder med rett til å drive handel, noe som særlig foregikk under vinterhalvåret. Birkarlene handlet særlig med samene, og da gjerne med de ulike siida-lederne innen sitt distrikt.
Det vi bør minnes, er at nåværende grense langs Torneå- og Muonioelva fantes ikke da, den ble fastsatt først i 1809 under Freden i Fredrikshamn da Sverige i forhandlinger med Russland måtte gi fra seg Finland til Russland . Helt fra 1150 til 1809 hadde dagens Finland vært en del av Sverige. Men fra 1809 til 1917 ble Finland en autonom stat under Russland, storfyrstedømmet Finland. Først 6. desember 1917 erklærte Finland seg som et selvstendig land.
Birkarler fra Chore-slekta – noen av våre direkte slektninger
- Den aller eldste av birkarlene i Chore-slekta var bikarlen Johan Chore, født så tidlig som på begynnelsen av 1300-tallet, sannsynligvis i Novgorod. Han var birkarl i Tornedalen, innsatt av Jaroslav III fyrsten i Novgorod (Kilde: Grand Princes of Novgorod c.859-1478, project on Geni). En direkte etterkommer av Johan Chore giftet seg med en annen av min fars direkte slektning – med sine slektsrøtter i Tyskland – og flyttet etter hvert nordover gjennom Tornedalen og endte opp her i Alta og litt senere på min fars hjemsted i Kvalsund, først i Neverfjord og deretter på Klubben i Kvalsund kommune. På geni.com kan jeg lese: «Johan Chore is your 18th great grandfather», altså min «18. oldefar» slik jeg velger å kalle dem i denne artikkel.
En annen liten detalj som er interessant for meg, er at min farfars søsters mann, Israel Myrland fra Kvalsund, også var en direkte etterkommer av birkarl-slekten Chore. Andre birkarler fra Chore-slekta som vi er etterkommere av, er: - Birkarl Jöns Hansson Chore/Kuorenn, f. 1450. Han er min «13. oldefar«. Han ble født i Vojakkala, litt nord for Torneå.
- Birkarl Jöns Henriksson Chore, Pelttari (1490-1575). Også han ble født i Vojakkala, hvor han også døde. Jöns er min «12. oldefar» på min far Riktor Baardsens side.
- Birkarl og sheriff Nils Jönsson Chore, f. 1510 i Vojakkala, d. 1580 i Suensaari (Tornio), Finland/Sverige. Han er min «11. oldefar». Ifølge geni.com var han med og forhandlet med kong Gustav Wasa i 1553 om birkarlenes skatt.
- Lensmann og birkarl Eskil Nilsson Chore, (1540-1590), Torneo, Sverige. Han var min «10. oldefar».
Slik vi kan legge merke til, ble birkarlene med hovedansvaret for nedre del av Tornedalen rekruttert fra den ene og samme Chore-slekta. Den første av dem var innsatt av fyrsten i Novgorod, mens resten ble innsatt av svenskekongen. Det som virker å være tilfelle med alle de 34 birkarlene i vår slekt, er at bikarl-tjenesten kun var en «delstilling» , slik at de særlig på sommeren måtte ha annen jobb ved siden av at de drev handel med samene og innkrevde skatt av dem. De fleste av dem var bønder, drev med fangst og fiske, de drev handel eller hadde offentlige tjenester som lensmenn, lærere, rådmenn eller annet. En annen forutsetning var at de behersket alle språkene på Nord-Kalotten, finsk, samisk, svensk og norsk. Dessuten var de helt avhengige av tillit, både fra myndighetene, fra samene og fra øvrig befolkning.
Birkarler i Rechardt-slekta (kun vår gren)
Rechardt-slekta kom fra Tyskland. Den eldste av dem, Innes Reechardt, var født i 1470 og døde i 1540. Han var min «12. oldefar«. En sammenhengende fars-linje går fra han helt til våre barnebarn som er gutter i til sammen 17 generasjoner. Slektsnavnet Rechardt ble i vår slektsgren bevart helt til Israel Samuelsen Rechardt, som ble født i Alta, døde her i Alta i 1779. Hans sønn, Joen Israelsen Rechardt, flyttet til Neverfjord i Kvalsund, og bevarte slektsnavnet Rechardt til han døde i 1824. Det samme gjorde Peder Israelsen Rechardt som bodde i Kåfjord i Alta. Han beholdt også det tyske slektsnavnet til han døde i 1804. Deres bror Israel Israelsen Rechardt f. 1764, flyttet til Skillefjord i Alta. En søster av dem var Kirsten Israelsdatter Rechardt (1749-1808) som giftet seg med Niels Mortensen fra Rafsbotn. Ytterlig en datter av Israel Samuelsen Rechardt var Ragnhild Israelsdatter, født 1751. Hun døde i Bekkarfjord på Seiland, og var gift med Clemet Christiansen (1750-1811). Han var født i Bekkarfjord i Vargsundet, og døde også der. Min stamfar Israel Samuelsen Rechardt hadde ennå en datter, Anne Israelsdatter, født 1761. Hun ble gift med Aslach Andersen (1762-1808) fra Leirbotn i Alta, hvor de også bodde.
Vår stamfar – deres bror og sønn til Israel Samuelsen Rechardt fra Alta – tok etternavnet Israelsen, siden hans far hette Israel. Også han flyttet til Neverfjord i Kvalsund. Hans sønn, min tippoldefar Bor/Bård Samuelsen, ble født i Neverfjord men flyttet senere til Brensvik i Kvalsund. Han var omgangsskolelærer i Hammerfest landsogn, og behersket norsk, finsk og samisk, slik alle i Rechardt-slekta gjorde. Å være lærer på den tiden var svært krevende, siden de måtte ro mellom 8 distrikter fra Saraby, Seiland og Kvaløya i vest og Klubben i øst, som for øvrig var hvor min far ble født og vokste opp. Så underviste de barna i fire uker på hvert sted. Gode skriftlige og muntlige språkkunnskaper i alle tre språk var en forutsetning. De fleste barna på den tiden hadde kvensk eller samisk som sine hjemmespråk, samtidig som en del kun behersket norsk.
Etter hva jeg har funnet ut, var det kun to birkarler fra vår gren av den tyske Rechardt-slekta. Disse var:
6. Lensmann, borgemester, birkarl og handelsmann Abraham Larsson Rechardt (1590-1660) fra Torneå. Hans mor var fra birkarl-slekta Chore, Brita Eskilsdotter Chore. Han var min 8. oldefar. Allerede i 1613 var han lensmann i Torneå og Haparanda. Ifølge geni.com var han dessuten sheriff, handelsmann og bonde, dessuten borgemester pluss vervene som fylkesmann og ordfører en tid.
7. Birkarl, handelsmann og bonde Israel Abrahamsson Rechardt, (1638-1687). Han var min «7. oldefar». Israel var gift med Anna Nilsdotter, datter av presten sogneprest Nicolaus Nicolai Ulopulitanus og N.N. Nicolausdotter Falch som begge var mine «8. besteforeldre». Henne far var Nicolaus Philippi Falch fra Ikaalinen i Pirkkala, men som flyttet til Øvertornreå og ble sogneprest der. Han var min «9. oldefar
Det som for øvrig kan fortelles om Rechardt-slekta, var at fra slutten av 1600-tallet – i 6-7 generasjone7 og i nesten 200 år – var alle Rechardt-slektens mannlige medlemmer i Torneå kjøpmenn. Blant dem var det to birkarler (som jeg kjenner til), tre var rådmenn, en var borgemester, noen var lensmenn. Man antar at Rechardt-slektens stamfar var en tysk kjøpmann. Slik det var vanlig på den tiden, tok mange av dem nye etternavn, ut fra hva deres fars fornavn var. Dette var også tilfelle i Rechardt-slekta.
Utflytting fra Rautalampi i Savolax til Tornedalen og til Finnskogene i Norge på grunn av et bondeopprør, kalt Klubbkrigen
«I 1595-1597 skjedde et bondeopprør i Rautalampi som ble slått hardt ned på. Dette ledet til en betydelig utvandring på 1600-tallet til Sverige og videre til Norge der de slo seg til i finnskoger. Denne utvandringen er årsaken til at Rautalampi er vennskapskommune med Grue. Noen emigranter reiste så langt som til Delaware».
 |
 |
Bildene ovenfor er fra Rautalampi hvor flere av våre fjerne forfedre kom fra, bl.a. Pajainen-familien og Mämmi-slekta
Noen birkarler i Pajainen-slekta
Pajainen-slekta kom ifølge Wipipedia.org til Tornedalen fra bygda Paajala i Hiideniemi. Ifølge geni.com kom de fra Hiidenniemi, Pyhäjärvi i Rautalampi, som ligger i Savolax.
Flere fra Pajainen-slekta i Savolax flyttet til Tornedalen. Den eldste av dem var Påhl Pajainen, født i 1475 i Savolax i Finland. Han var min «13. oldefar«. Påhl hadde to sønner, Nils Påhlsson Pajainen og Lars Lauri Påhlsson Pajainen. Så langt jeg har funnet ut, var det tre i Pajainen-slekta som var birkarler, og som var mine direkte forfedre
8. Påhl Pajainen, födt 1475 – min «oldefar«
Ifølge geni.com flyttet hans sønner til Tornedalen før bondeopprøret, en gang på 1570-tallet. I fars slekt finner jeg 6 generasjoner fra familien Pajainen, 1. Påhl Pajainen, 2. Lars Lauri Påhlsson Pajainen, 3. Lars Larsson Pajainen, 4. Nils Larsson Pajainen, 5. Erik Nilsson Pajainen og 6. Olaf Nilsson Pajainen.
9. Birkarl Lars Lauri Påhlsson Pajainen (1520-1596) – min «12. oldefar«
Han ble født i Rautalampi i Savolax, men døde i Pajala. Han giftet seg med Lisa Jöransdotter Dittman. Ifølge wikipedia.org var Lars Lauri den første skogfinske pioneren som bygde hus i nåværende Pajala, sannsynligvis rundt 1580. De nevner at stedet Pajala fikk navnet etter han. Hans etternavn var Pajainan/Pajanen. Men dessuten nevnes det at bygda han flyttet fra i Savolax, heter Paajala, noe det gjør også nå. Videre kan vi lese om han:
«Lasse Pajanen vellykket som nybygger, eller han giftet seg inn i en Birkarl-familie, for i 1601, samme år som han ser ut til å ha dødd, er han oppført i listen over Birkarler. Familien hans ble også den rikeste og mest respekterte familien i Tornedalen nord for Pello frem til 1700-tallet. Mer enn det, vi vet egentlig ikke om mannen som ga navn til landsbyen og sognet Pajala».
Samuli Paulaharju forteller: «En mann kom fra den andre siden av Torneåelva – han skal ha kommet fra Pajanen i Finland – og bygde en lønnehytte i Schwarzwald ved Kuusivaara, en kvart mil fra elvedalen. Der bøyde han seg og rotet, fisket, kjempet med bjørner, fikk en jordlapp og syv sønner».
Også sønn til Lars Lauri Påhlsson Pajainen var birkarl. Han hette Staffan Pajainen.
10. Birkarl Lars Larsson Pajainen (1545-1617) – min «11. oldefar«
Også han ble født i Rautalampi i Savolax, men døde i Pajala. Lars var gift med Elin Larsdotter Öberg (1551-1620), hun var min «11. bestemor».
Birkarl-slekta Rahtu
Av birkarler fra Rahtu-slekta, er det fem av dem som er mine direkte forfedre på min mors side. Disse er:
11. Birkarl Lauri Rahtu, født 1430.
Han var min «13. oldefar» og vår svigerdatter Christines «14. oldefar» , fra Lumijoki litt sør for Uleåborg. Han var birkarl i Kemi distrikt.
12. Nils Larsson Rahtu, født 1460, i Lumijoki ved Liminka, litt syd for Uleåborg. Han var min «12. oldefar» og vår svigerdatter Christines «13. oldefar».
13. Birkarl og bonde Lars Nilsson Rahtu, f. 1490 i Lumijoki og døde 1560 i Matarenki, Øvertorneå. Han var birkarl i Kemi distrikt. Lars flyttet til Hetta gård i Kuivakangas. Det fortelles om hans slekt Rahtu fra Lumijoki at den var hele landskapets rikeste slekt på 1500-tallet. Lars Nilsson Rahtu var min 11. oldefar» og vår svigerdatter Christines «12. oldefar»
14. Birkarl og husbonde Henrik Larsson Rahtu, (1520-1590), f. i Lumijoki, d. i Övre-Torneå , Sverige.
Opphavet til etternavnet «Hetta» kommer fra navnet til birkarlen Henrik Larsson Rahtu. Siden det var han som overtok «Hetta-gården» i Matarengi, begynte han å kalle sitt etternavn Hetta. Slik ovenfor er nevnt, kom han og hans slekt fra Lumijoki sør for Oulu og var finlendere med finsk som morsmål. Men som birkarl måtte han beherske alle tre språkene på Nord-Kalotten, finsk, samisk og svensk. Slik vi kan lese om i fortellingen om han via linken ovenfor, hadde han som birkarl fått eller kjøpt fiskerettighetene i Ounasjoki, en av sideelvene til Kemijoki. Den starter ved Ounasjärvi sør for Hetta i Enontekiö. Elva renner til Rovaniemi, hvor den renner ut i Kemijoki, Finlands lengste elv på 550 km.
15. Birkarl og husbonde Henrik Nilsson Hetta Rahtu, (1576-1660).
Birkarlen Henrik Nilsson Hetta er min «10. oldefar» og vår svigerdatter Christines «11. oldefar«.
Fil. Dr. Erik Wahlberg skriver om Hetta- familien:
«Hetta-familie er en gammel kainula- og bjørkecarla-familie fra Övertorneås Matarengi. Den er fra Kuivakangas (Rahtulanpää), og en gren fra Rahtu-familien. Stamfaren til familien regnes for å være bjørkebonden Henrik Larsson Hetta.
«I dokumentene til det nordvestlige sognet står det at Hettas gård omfattet Ounasjärvi og Vuontisjärvi og de omkringliggende områdene, som de hadde betalt skatt for i det minste siden 1553. Fra det året av begynner jordregistrene og dokumentene til det nordvestlige sognet å bli ført. De aller eldste skjøtene ser ut til å ha blitt tegnet om jaktmarker og fiskevann».
I geni.com kan vi dessuten lese om min «6. oldefar«: «Henrik Hetta (Rahtu) kom til Peltojärvi Lappby (i Enontekiö) på 1690-tallet som nybygger og grunnlegger av bygda Hetta. I 1697 fikk han tillatelse av Utsjoki tingrett til å bosette seg på sine forfedres jakt- og fiskemarker som husmannsplass ved Ounasjärvi fiskevann. Fra 1740 ble stedet kalt Hetta«.
Erik Wahlberg skriver om min «6. oldefar« og vår svigerdatter Kristines «7. oldefars» (på Hammari-sida) Henrik Henrikson Hetta (1662-1743): » Henrik Hindersson Hetta (död 1743 6/11) anlade nybygget Hetta vid släktens gamla fiskevatten Ounisjärvi. Hans ättlingar bar år 1800 namnen Hetta i Hetta; Olli i Muonionniska, samt Hætta i Kautokeino i Norge. Merk: Han var ikke birkarl.
15b. Birkarl Erik Olofsson Rahtu (1580-1666), stamfar til slekten Rahtu i Kuivakangas og bonde i Matarengi 1601-1636, 1637-1666 i Kuivakangas.
15c. Ytterlig en birkarl i Rahtu-slekta var Erik Olofsson Rahtu (1580-1666). Han var stamfar til Hansen-slekta i Russeluft i Alta.
Birkarl-slekta Toolainen
16. Birkarl Måns Henriksson Toolainen, f. 1440 i Övertorneå
Han er min «13. oldefar«. Også til min gammeltante Minas man, Kristian, var han «13. bestefar».
17. Birkarl og husbonde Henrik/Hindrich Månsson Toolainen, f. 1470 i Kuivakangas, d. 1539 i Övertorneå, Sverige
18. Birkarl og husbonde Måns Henriksson Toolainen, (1500-1580), Juoksenki, Sverige
Birkarl och husbonde på Toolainen gård i Juoksengi. 1553 uppbar han skatten i Kvenangen tillsammans med Olof Persson (Ruomi) och Olof Andersson (Knuuti). Også som omreisende selger i Lappmark måtte han betale skatt til kong Gustav Vasa av Sverige. Han var min «12. oldefar«.
19. Birkarl og husbonde Nils Henriksson Toolainen (1500-1561), Juoksengi, Sverige
Nils Hindersson er oppgitt i fiskeregisteret 1553 til å betale skatt for fiske sammen med 5 andre bønder i innsjøene Pasmajärvi, Vaattojärvi, Alanen, Ylinen og Sieppijärvi, alle i dag i finsk Kolari. I 1553 har han skatteoppkrevingen i «Naunefierden» (=Kvenangen) i Nord-Norge på kontrakt. Det var nettopp denne skatteinnkrevingen fra samene som var så lukrativ for birkarlene.
Nils Henriksson Toolainen var min «11. oldefar«. Dessuten var han en direkte stamfar til min frus søsters mann mann, Thor Øines, på hans mor Marie Jonas sin side.
20. Birkarl og husbonde Erik Nilsson Toolainen (1530-1603), Juoksenki.
Erik var husbonde på Tolainen gård 1566-1603. Navnet Tolainen dukker opp første gangen i 1567. Toolainen/Tolanen er en gammal birkarlslekt. Erik Nilsson Toolainen er min «10. oldefar» og en direkte stamfar til Jonas-slekta i Alta.
Birkarl-slekta Tulkki/Tulkkila
21. Birkarl Anund N. N. (1400-tallet)
Anund er min «12. oldefar«. Han er også stamfar familien Karl Johan Suhr(1883-1962) på Elvebakken.
22. Lappfogde, birkarl og husbonde Olof Anundsson Tulkki, (1495-1562), Hietaniemi, Sverige.
I 1555 ble han utnevnt av kong Gustav Vasa til fogd i Kemi Lappland. Husbonde på Tulkki gård i Armassaari. Birkarl 1589. Dog efter 1607. Han var omnämnd såsom Lappfogde i Kemi Lappmark, åren 1604-1607. Han var birkarl og fogd i Torne Lappland 1604-07, og bar tittelen kvartermester. Han deltok i grenseforhandlingene med russerne etter Teusina-traktaten i 1595. Men det bør tillegges at absolutt ikke alt han foretok var positivt, en del var derimot direkte kritikkverdig. Det forrtelles at han eide fiskevann i nærheten av Muonio.
Han var min «11. oldefar» og stamfar til min gammelonkel Karl Johan Suhr i Alta.
23. Birkarl og fogde over Torne lappmark Olof Olofsson Tulkkila/Tulkki, f. (1525-1601) i Hietaniemi, d. 1601
Han var bonde på Tulkki gård i Armassaari. Birkarl 1589. Død etter 1607. Han ble nevnt som lappfogd i Kemi Lappmark, i årene 1604-1607. Han var sammen med Per Davidsson (Taavola) i Juoksengi med på å fastsette grensen mellom Finland og Russland ved grensen til Russland etter Teusina-traktaten i 1595.
Olof O. Tulkki var min «10. oldefar«, men også stamfar til Karl Suhrs slekt i Alta. Dessuten var han stamfar til min frus manns mor, Marie Øines, født Jonas, fra Rafsbotn.
Enda en birkarl fra Tulkki-slekta og som Jonas-folket fra Rafsbotn er i direkte slekt med, er birkarlen Anund Anundsson Huhta (1567-1638). Han var sønn til min «11. oldefar» Anund Olofsson Tulkki. Anund Anundsson Huhta/Tulkki var husbonde på Huhta gård i Armassaari 1606-37. Han var birkarl 1596, 1600, 1606 och 1620. En av hans söner, Anders Anundsson Huhta (död före 1683) var husbonde på Kaisa gård i Niemis. Han var nämndeman och riksdagsman, samt länsman i Övertorneå socken.
Birkarler i Kyrö-slekta
Tre av birkarlene i Kyrö-slekta var mine direkte forfedre.
24. Birkarl Anund Anundsson Kyrö, født 1480 i Pello.
Han var min «12. oldefar«. Dessuten var hanen direkte stamfar til min oldemors brors, Erik Adolf Aidantaustas fru, Eva Ericksson/Vanhapiha.
25. Birkarl Olof Anundsson Kyrö (1520-1575), min «11. oldefar«.
26. Birkarl Jöns Olofsson Kyrö (1560-1628).
Jöns Olofsson Kyrö bodde i Pello. Han var gift med Karin Henriksdotter Rahtu, min 10. oldemor. Karin var datter av Henrik Larsson Rahtu, min tiende oldefar og stamfar til vår svigerdatter Christine.
Birkarler i Kohkoinen-slekta
27. Joen Kohkoinen (1480-1539). Han var min «13. oldefar».
Ifölge Erik Walberg var Jöns på slutten av 1400-talet husbonde på Kohkoila gård i Kauliranta. Han hadde minst fire sønner: Jöns, som ble stamfar til Vanhainen-familien, Henrik, som ble stamfar til Heikinmikko, Mickel stamfar til Kohkoinen-familien, og Erik stamfar til Kohkola-familien.Han ble födt i Kuivakangas og døde i Övertorneå. Jöns var gift med Karin Vanhainen (1495-1539) og var min 12. oldemor. Min oldemor Greta Kaisa Aidantaustas søster flyttet også til Alta i 1871 på grunn av de sammenhengene uårene i Finland etter 1860. Hennes navn var Maria Johanna Johansdotter Aidantausta, som giftet seg med Peder Knudsen fra Bukta i Alta. Han var en direkte etterkommer etter Karin Vanhainen.
28. Jöns Joensson Vanhainen (Kohkoinen) , min «11. oldefar».
Husbonde på Vanhainen gård i Kaulinranta/Kuivakangas. Enligt Älvsborgs lösen 1571 ägde han, eller möjligen hans son med samma namn, 12 lod silver, 3 lispund koppar, 18 mark tenn, 13 kor, 5 kvigor, 6 får, 2 svin, en häst för 20 mark; alltsammans 245 mark och 6 öre. Birkarl i Matarengi Forskarförening.
Birkarl-slekta Karinen/Kariste
29. Birkarl Jöns Jönsson Karinen/Kariste födt 1580. Han var min «11. oldefar».
På 1800-tallet gikk denne slekten under navnene Jatko, Töyrä och Raattamaa i Kuttainen. Laestadianerpredikanten Johan Johansson Raattamaa tilhørte også denne slekten.
Også Per Jönsson Karinen, sønn til Jöns Jönsson Karinen var birkarl.
Andre birkarler som var mine direkte slektninger:
30. Birkarl Henrik Staffanson Pello (1500-1561) fra Pello.
Ifølge Erik Wahlberg «var hans fiskevatten år 1554 Pentäsjärvi i nuvarande Pajala sn, för vilket han skattade 9 skålpund gädda».
Erik Kuoksu skriver: » Henrik Staffansson var husbonde på sedermera Olli, Pello eller Antti, Viinikka och Välimaa gårdar
i Pello 1539-61. Han var birkarl 1559, och fiskade 1554 i Pentäsjärvi. Henrik bör ha avlidit 1561 eller
1562, eftersom hans änka Elin tas upp i längderna 1562-65. Erik Wahlberg har antagit att gårdens
byggnader låg i nuvarande Neistenkangas, närmare bestämt på Antinvainio,58 en plats som troligen är
uppkallad efter Henriks son Anders Hindersson. Henrik och Elin hade fyra kända söner; Jöns, Staffan (nämnd 1565-1603) och Anders Hindersson, samt Erik Hindersson Pello. Jöns Hindersson var säkerligen äldst. Han var husbonde på sedermera Olli
gård 1543-1569 och omnämns som birkarl samtidigt som fadern 1559.
Også Henrik Staffansson Pellos sønn Jöns Henriksson Pello var birkarl.
31. Birkarl Nils Jonsson Kommes (1540-1584).
Fra 1595 til 1614 var han bonde og bonde på senere Inga gård i Juoksengi, ifølge Erik Kuoksu. I tiden 1581-84 var han husbonde på Toolainen gård i Juoksengi. År 1553 uppbar han skatten i Kvenangen tillsammans med Olof Persson (Ruomi) och Olof Andersson (Knuuti).
Nils Jonsson Kommes var min «11. oldefar» og «12. oldefar» til vår svigerdatter Bodil Cicilie på Jørgensen-sida.
32. Birkarl Måns Nilsson Kommes (1560-1614).
Han var 1595-1614 birkarl och husbonde på sedermera Inga gård i Juoksengi.
Nils Jonsson Kommes var min «10. oldefar» og «11. oldefar» til vår svigerdatter Bodil Cicilie på Jørgensen-sida.
33. Birkarl Jöns Ivarsson Kolari, født år 1570 i Marjosaari Ylitorneå og døde i Kolari.
Sture Torikka (2017) skriver om året 1617: «Husbonden Jöns Ivarsson är kommen från Kaija hemman på Marjosaari. Jöns Ivarsson Kolari sägas att han är den nordligaste boende bonden. Hit torde Jöns ha kommit redan för över trettio år sedan. Han blev gift med Kolare Pers dotter med vilken han har sönerna Henrik Jönsson och Ivar Jönsson.» (K.K.2017)
Jeg tror at Jöns Ivarsson kom til Kolari rundt 1585..Per Kolari kom rundt 1584″.
34. Birkarl Lasse Nilsson, født 1520.
Yrke: Birkarl, mester 1547-53 Mikkolansaari.
Han var min «11. oldefar», det var han også til min frus søsters mann, Thor Øines, på Jonas-sida.
Far til Lasse Nilsson var Nils Olsson Äimä, født ca. år 1500. Noe jeg fant ut nå, er at han var direkte stamfar både til min mor Berntine Baardsen og min far Riktor Baardsen fra Klubben i Kvalsund. Og samtidig er han stamfar til Jonas-slekta i Rafsbotn i Alta og deres etterkommere.
34. Birkarl Lasse Nilsson, født 0.
Yrke: Birkarl, mester 1547-53 Mikkolansaari.
Han var min «10. oldefar», det var han også til min frus søsters mann, Thor Øines, på Jonas-sida.
Sluttord:
Slik jeg opplever det, er slektsforskning på mange måter spennende. Bare i løpet av en kveld kan man finne ut mye som man ikke har kjent til tidligere. Og det samme gjelder også når jeg i det siste har fordypet meg for å finne ut hvem og hvor mange birkarler det har vårt i min far og min mors slekt. Det jeg tydelig har oppdaget, er at de fleste av oss som bor på Nord-Kalotten, på mange måter er ett folk med mange felles slektsrøtter, helt uavhengig av om vi bor i Norge, Finland eller Sverige. Stort sett alle av oss, hører i større eller mindre grad til tre-stammers folket, noe som gjør at vi har nye felles.
Nytt for meg er at jeg og tre av våre svigerdøtre fire er direkte slekt med flere av de 34 birkarlene som jeg her har tatt med. At min mors slekt og min fars slekt har felles forfedre i Chore-slekta, kjente jeg til. Men ikke at de møtes i Kolari-slekta og har felles forfar i birkarl Lasse Nilsson. Også Jonas-slekta i Rafsbotn er direkte slekt med mange birkarler, sikkert mange flere enn det jeg har funnet ut. Og det gjelder også Hammari fra Rafsbotn, Jørgensen-folket og etterkommerne av Karl Johan Suhr. Og at jeg er fjerne slektninger med Jonas og Hammari, var helt nytt for meg. Og også det at flere av søsknene til mine besteforeldre og oldeforeldrene som var gift med direkte etterkommere av birkarler, var også helt nytt for meg.
Alta 25.02.25,
Henry Baardsen
