Gud ofrer et dyr, og lager klær til Eva og Adam
Helt i fra Bibelens første sider ser vi at Gud benyttet blodet for å sone våre første foreldres synd. Både Eva og Adam lot seg forføre til å ete av treet om kunnskap til godt og ondt, selv om Gud hadde sagt at de ikke skulle gjøre det For om de gjorde det, skulle de dø (1Mos 3). Men selv om Gud forbød dem det, adlød de slangen som forførte dem, og syndet. «Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne.

Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet», 1Mos 3:7. Men fikenbladene kunne ikke skjulte deres synd og skam, så «Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen (1Mos 3:8).

Men slik det er nå, slik var det også da. Ingen kan skjule sin synd og skam for Gud, derfor så Gud dem og konfronterte dem med deres synd og ulydighet. I stedet for at de ærlig og åpent bekjente sin synd og ba om nåde, skyldte de på hverandre, men det var ikke godt nok for Gud. Og det var heller ikke noen hjelp av fikenbladene som de hadde flettet. Hvordan ble problemet med synden løst?

Jo, Gud hadde løsningen. Han slaktet dyr, og lagde klær av skinn for å skjule deres nakenhet. Dyret måtte ofre sitt liv og gi sitt blod for at synden kunne bli sonet. Dette var det første blodige offer i Bibelen som pekte frem mot Jesus og Golgata.

Og klærne av skinn, som Gud helt og holdent på eget initiativ laget til dem og gav dem, var et bilde på Jesu Kristi fullkomne rettferdighet.