av Helt i fra oldtiden av har læren om en treenig Gud vært som en viktig del av den kristne bekjennelse. Dette merker vi tydelig i de kristelige trosbekjennelsene, særlig i den nikenske og den atanasianske, som har vært brukt i hele den kristelige kirke fra de første århundrer etter Kristus.
Slik det er i våre dager, var det også da mange som aktivt sådde falsk lære blant de kristne. De talte ikke sant verken om Gud, om Jesus Kristus eller om den Hellige Ånd. De fornektet at Jesu er Gud og stort sett alt overnaturlig som den menneskelige fornuft kan forstå. Jeg har lest noen bøker bl.a. av kirkefader Ireneus, født ca. år 125. Han var disippel av Polykarp, som i sin tur var en disippel og en medarbeider av apostelen Johannes. Når man leser deres skrifter, er det helt tydelig at falske lærere spredde sin vranglære som en bitter gift, og hadde som sitt mål å få kristne til å tro på en helt annen Gud, Kristus og den Hellige Ånd, enn det Skriften, Jesus og apostlene forkynte. I våre dager er det ikke bare JW, mormonene og andre ytterliggående sekter som aktivt fornekter viktige deler av guddommen og den grunnleggende kristne lære, men slikt finner man også innen trosbevegelsen.
Jeg har nedenfor samlet en del viktige bibelsteder som på en tydelig måte forteller om hvem Herren Gud virkelig er, og hva Skriften vitner Kristus, om den Hellige Ånd og om det innbyrdes forholdet mellom dem.
