av Oversatt fra ”Terve mieli – terve usko”, av Raimo Mäkelä
Oversatt av Henry Baardsen, Alta (noe fri oversettelse, men innholdet er det samme).
Erkjenn og bekjenn syndene!
Det er helt nødvendig at man kjenner sine synder, men også at man bekjenner syndene sine. Vår neste som vi har syndet mot, finnes i virkeligheten, og det samme gjelder selvsagt også Gud, Han som vi først og fremst alltid står i syndegjeld til.
Men også våre synder er en realitet. Tross det kan ikke noe av det vi er i stand til å gjøre, rense oss rene: Ikke det at vi bekjenner vår ondskap, og heller ikke det gode vi gjør for å godtgjøre det onde vi har gjort. Vi kan bli renset og frigjort fra vår synd og skyld, bare om vi kan få synden bort fra oss selv og overlate den til noen annen. Men det er ikke noen selvfølge at det eksisterer en slik ”noen annen” (som både kan og vil påta seg vår synd og skyld).
Skyld ikke på andre, men ta selv ansvaret for dine onde handlinger
Ved å skylde på eller å anklage vår neste, overflytter vi våre egne problemer på han, og tvinger han til å bære byrden av det vi selv burde bære. Når vi har gjort en urett mot en annen person, og dette sårer og støter han, så har vi egentlig flyttet vår egen ondskap bort fra oss selv og overført den på den personen vi har såret eller beskylder. Og ved å gjøre dette, må denne uskyldige bære den ondskapen som vi har lagt på ham, selv om han overhodet ikke er skyldig til å gjøre det, eller at han er forpliktet til å la seg binde av slikt. Men i praksis må han bare bære denne urettmessige belastningen vi har overført på han, enten han vil eller ikke, så må han bære og tåle det (i alle fall en tid).
Jesus – Stedfortrederen – den eneste som kan ta bort vår synd
Bibelens gode budskap, evangeliet, består i at det finnes en slik ”annen person”, en som (frivillig og av kjærlighet) bærer og som tar bort menneskenes synd og skam. Men det eksisterer bare en slik person. Og det er Jesus, Guds enbårne Sønn, vår bror og vår Stedfortreder. Jesus representerer Gud overfor oss, og Han representerer oss innfor Gud.
Siden både Bibelen og det at man i kristne sammenhenger oppmuntrer
mennesker at til å bekjenne sine synder, er bakgrunnen for dette alltid tanken om at man på denne måte skal gi fra seg sine synder og sin skyldfølelse, siden det er en annen, Jesus Kristus, som virkelig både har båret og fjernet hele verdens synd og skam.
Jesus har jo virkelig båret alle våre synder allerede før vi ble til og før vi hadde gjort noen synd. For det var våre synder som knuste Ham, men nettopp på den måten kjøpte Han oss til frihet. Han led en stedsfortjenende straff på grunn av våre synder, selv om vi ikke hadde fortjent det. Jesus var ikke tvunget til å påta seg denne stedfortredende soningen av hele menneskehetens synd. Men Han valgte selv å gjøre det, Han gjorde det helt frivillig. Og selv om Jesus ikke kjente til synd, gjorde Gud Jesus til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i Ham, 2Kor 5:21.
På grunn av Jesu forsoningsverk, tilgir Gud alle syndene for alle som bekjenner og avstår fra synd og urettferdighet. Han frigjør den angrende og troende synderen fra den straff han hadde fortjent på grunn av alle sine synder, og Han frikjøper også han fra syndens makt og renser ham (ren i sitt forsoningsblod), nemlig hans samvittighet.
Skriftemålet kan ha positiv effekt på den psykiske helse
Det å bekjenne sine synder, har stor positiv effekt på den psykiske helse. For på den måte får man ført i lyset slikt som ellers skulle blitt holdt skjult, saker som plager og gnager på samvittigheten ved at man går og tenker på det, og som kan gjør en deprimert. Syndsavløsningen frigjør mennesket med den aller største autoritet, med autoritet gitt av Gud selv. Ikke noe menneske kan forpurre det. Men tross dette er ikke skriftemålets primære hensikt å ivareta den psykiske helse, selv om dette kommer som en positiv følge av skriftemålet.
Syndsforlatelsen og syndsavløsningen skjer innfor Gud
Syndsbekjennelsen og det å tro tilsigelsen av syndenes forlatelse, skjer først og fremst innfor Gud (selv om Gud bruker et kristent menneske til å tilsi syndsavløsningen). Kong Davids klassiske syndsbekjennelse uttrykker dette slik: ”Mot Deg, mot Deg alene har jeg syndet, og det onde i Dine øyne har jeg gjort – så Du kan være rettferdig når Du taler, og rettvis når Du dømmer”, Sal 51:6.
Paulus siterer dette i Romerbrevet:
”Det står fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner. Som det står skrevet: For at Du (Gud) skal bli rettferdiggjort i Dine ord, og kan vinne seier når Du dømmer”, Rom 3:4.
