av Hele verdens synd er sonet, men tross det blir ikke alle frelst
Jesus er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens, 1Joh 2:2. Da Jesus på Golgata gjorde soning for hele verdens synder, ble alt gjort ferdig til frelse, slik at alle som vil det, ved tro kan ta imot forlikelsens budskap som lyder når evangeliet blir forkynt og tilbudt helt av nåde.
Det at Jesus en gang for alle – med et evig gyldig offer – gjorde soning for hele verdens synd, betyr ikke det samme som at alle mennesket blir frelst, om de ikke omvender seg og tror evangeliet.
Visst stemmer det at Jesu soningsverk var fullkomment, slik vi kan lese i Hebr 9:26b: «Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer». Alt er gjort ferdig. Men tross det lyder invitasjonen: «Kom til bryllupet!«(Matt 22:4).
Det er faktisk mange som mener at alle mennesker blir frelst pga. at Jesus sonte hele verdens synd. Ulike gallupundersøkelser bekrefter i alle fall det. Dette gjelder generelt, men også mange av kirkens biskoper, prester og personer som regelmessig besøker våre kirker eller som tilhører kirken. I dag er det dessverre mange som regner seg som kristne som fornekter to utganger av livet, også av våre prester. De tror ikke at vi mennesker kun har to valg, livet eller døden, velsignelsen eller fortapelsen (5Mos 30:19).
De tror heller ikke at Jesus vet hva han advarer for i Matt 18:9b når han sier: «Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild». Og både jomfrufødselen, Jesu overnaturlige undere og Hans oppstandelse anser de som fabler, noe som verken kunne skje eller har skjedd. De forkynner derimot en kjærlig Gud, som de egentlig ikke tror mener alvor med det som Han selv har åpenbart i sitt Hellige Ord. Dette på tross av at Mesteren selv, Skriftens Herre sier: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig», Joh 10:35b. Men i sin egen vishet forvrenger de og bortforklarer klare Guds Ords sannheter, selv om disse er bekreftet mange steder i Bibelen av profetene, av Jesus og av apostlene.
Synder som abort, samboerskap, homofili, ekteskap mellom likekjønnede par etc. er ikke noe som de lenger ønsker å forkynne som synd eller å ta på alvor, siden Gud i sin kjærlighet ikke noen ganger kommer til å stille noen til ansvar for sitt liv. Og siden de fornekter fortapelsen og helvetet – selv om Jesus tydelig har lært om disse spørsmålene – er det jo ikke noe man lenger behøver å frykte for. Det vil jo tross alt gå godt til sist, siden vi har en så kjærlig Gud. og som noen også tror: Alle vil jo tross alt bli frelst til sist, siden Gud er en kjærlig, barmhjertig og nådig Gud.
Derfor høres det svært sjelden om bibelske nøkkelbegreper som anger, omvendelse, gjenfødelse, rettferdiggjørelse eller helliggjørelse i dagens forkynnelse i våre kirker.
Men det at synden forties og bagatelliseres, og det at man ikke lenger tror Bibelen som Guds ufeilbarlige ord, betyr jo ikke at Gud ikke skal stille oss mennesker til ansvar for frafallet og evangelieforfalskningen. Skriften er entydig: «… det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom», Hebr 9:27 og «Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol», Rom 14:10.
Derfor lyder Herrens Ord til oss alle: «I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!», Hebr 4:7b. Vend om, vend om, før det er for sent!
Alta 4.3.2023
Henry Baardsen
