av Andakt over temaet jordens salt og verdens lys
Tekst: Matt 5:13:
«Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene».
Jesus sier ikke at vi bare skal prøve å være som, eller at vi skal late som om vi er salt og lys. Men han sier: Dere ER salt og lys.
Her hos oss, i Alta oppe i det høye nord, er det bare to uke igjen, så ser vi ikke solen før etter over to måneder. Når solen forsvinner bak horisonten, blir det skikkelig mørkt. For hver dag som går, blir det bare mørkere og mørkere. Det samme må vi dessverre si også når det gjelder den åndelige situasjon i vårt land og ellers her i Norden. Jesus vil være Lyset for oss mennesker. Og han er også det sanne lys som opplyser hvert menneske. «Jeg er verdens lys«, sier Jesus. Og han fortsetter: «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». Men slik det var på Jesu tid, slik er det også i dag. Det stolte menneske og dets fornuft kaller Jesus for «mørket», og han sier: «Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det«.
Og apostelen Johannes forklarer dette nærmere: «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde».
Guds Ord er gitt oss som et lys. Det er gitt som en lykt på vår sti og som et lys på vår, vei. Gud vil at det skal få være som en lampe for oss, vi som forblir i mørket dersom hans lys ikke får opplyse oss. Guds Ord er gitt oss for å vise veien og for å lære oss å kjenne Guds vilje, slik av vi kan få leve våre liv i overensstemmelse med hans vilje. Det gjelder oss alle!
Også vi som bærer kristennavnet vil ofte selv vite hva som er det beste i våre liv. Ja faktisk kan vi innbille oss at «vi vet best selv», vår samvittighet er det som skal avgjøre for oss hva som er rett og galt, hva som ikke er synd og hva som ikke er synd. Slik kan autoriteten i våre liv bli vår egen samvittighet, og ikke Guds Ord. Så dermed kan man snart definere etiske spørsmål som Skriften klart lærer er synd, som adiafora og som slikt man fritt kan akseptere uten å få dårlig samvittighet.
I vår tid er det jo enkeltindividet som er suveren og ukrenkelig. Slik er også den liberale og «frafalne» tid vi lever i. Dette gjelder også i en viss grad mange kristne menigheter, og den norske kirke i særdeleshet med deres autoriteter som avgjør lærespørsmål. Guds Ord som er og skulle være lyset er byttet ut med det som i vårt liberale samfunn er «politisk korrekt». Skriftens autoritet er langt på vei byttet ut med liberal ideologi, og dette har blitt «dagens melodi» som de ønsker alle skal måtte synge i takt med. Slikt er frafall fra Gud og fra hans Ord, og intet annet enn forkastelse av Gud og hans evige vilje. Dessverre!
Jesus har satt deg og meg – vi som i dag er kristne – til å være salt og lys i verden, både blant ikke-kristne mennesker og for «den frafalne kirke». Det er vårt kall, og ingen kristne er unntatt! Saltet har primært to funksjoner. Det ene er å forhindre forråtnelse. Opphører vi som kristne å være salt i denne verden – kanskje ved å unndra oss den oppgaven Jesus har satt oss til – skjer det fort «åndelig forråtnelse» i samfunnet. Da mister trompeten sin lyd, og blir dermed uten verdi. Mister saltet sin kraft, blir det smakløst. Da kan det verken hindre «åndelig forråtnelse», og vil heller ikke være brukbart som krydder. Saltet skal brukes i passe mengde, ikke for mye eller for lite. Vår tale, i vår omgang med «de som står utenfor», de «ikke kristne», skal iflg. Kol 4, være krydret med salt. Da har det sin beste nytte. Men om det mister sin kraft, duger det ikke lenger til noe, uten å kastes ut å tråkkes ned av menneskene (Matt 5:13), altså som veisalt. Og slik vil Guds navn bli spottet og vi som kristne blir nytteløse både for Gud og for menneskene. Da blir vi som menigheten i Laodikea, unyttig, lunken, likegyldig og villig til å gjøre kompromisser og det som er å populært i vår tid. At vi aksepterer konsensus, eller sier «ja takk, begge deler». Men slikt er ikke noe som verken Bibelen eller Jesus åpner opp for. Men de setter oss til å velge, og anbefaler: Velg den gode del, velg livet, velg Åndens ledelse!
Skjuler vi som kristne lyset ved å sette det under et kar – eller at vi isolerer oss for oss selv kun innen «våre lukkede kristne venneflokker – gjør vi ikke det som Jesus har kalt oss til. Vi er riktignok svake. Og av oss selv kan vi intet gjøre. Men han som er kalt oss, et trofast, og han har lover å fullføre sitt verk. Han vil hjelpe oss til å være salt og lys. La oss derfor tjene Herren med glede!
Alta 7.11.2021
Henry Baardsen
