av
3. Kristendomsforfølgelse fører til at evangeliet forkynnes for samaritanene
Slik ovenfor nevnt, ble kristne fra menigheten i Jerusalem spredd bl.a. til Samaria på grunn av kristendomsforfølgelse. Et av tiltakene som ble satt i verk av myndighetene under slike forhold, kan vil lese om i Apg. 4. Der leser vi:
“Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig tegn er skjedd ved dem. Det kan vi ikke nekte. Men for at dette ikke skal utbre seg enda mer blant folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mer å tale til noe menneske i dette navnet. Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt ? tale eller lære i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt”, Apg 4:16-20.
Slik det var for apostlene, slik var det også for de kristne som ble adspredd til Samaria. De måtte bare vitne om Jesus, og om det som også de hadde sett, hørt og opplevd i sine liv. Derfor forkynte de Jesu navn frimodig blant samaritanerne. Og Guds Ord bar frukt. Ikke bare det ord som de nå forkynte. Men sannsynligvis mest på grunn av det som Jesus profeterte i Joh 4, slik ovenfor er sitert. Nå hadde det gått en tid siden Jesus selv var der og sådde Ordet. Og nå var den lille del av marken hvit til høst (Joh 4:35). Og slik Jesus også sa: “For her er det et sant ord at én sår og en annen høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid”, Joh 4:37-38.
Les videre på side 5!
