av Temaet for andakten er hentet fra apostelen Paulus’ brev til Kolosserne, og lyder:
- «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud«, Kol 3:3.
Hva vil det si å bli en kristen?
Å være en kristen, betyr egentlig mye mer enn hva vi kan ane. Vi skjønner at det er noe stort, noe som Gud har gjort med oss og noe som han har virket i oss. Å bli en kristen, er ikke noe som vi bare kan bestemme oss for, eller selv kan avgjøre at vi skal bli. Å bli en kristen, kan sammenlignes med en naturlig fødsel. Ingen av oss har selv påvirket at vi ble til. Men livet vårt er en gave. For å kunne bli født, trenges det både en mor og en far.
Det samme gjelder også for en åndelige fødsel. Hun som er mor til et Guds barn, er Guds menighet på jord. Og det er ved evangeliet, som er Sannhetens Ord, Gud føder barn til seg selv, slik apostelen Jakob skriver:
- «Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger», Jak 1:18.
Å bli en kristen, er altså å være født av Gud (1Joh 3:9; 4:7; 5:1; 5;4; 5:18). Det er den eneste måte som man kan bli et Guds barn på, slik at man kan bli ett med Kristus og arving til det evige liv.
Å være en kristen, betyr å dø med Kristus og å oppstå med ham til et nytt liv i Åndens etterfølgelse
Ja, slik leste vi jo i bibelverset ovenfor: «Dere er jo døde». Hva betyr egentlig det? Vi lar Bibelen selv svare på det:
- «Og han (Jesus) døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem», 2Kor 5:15. Og apostelen Peter skriver:
- «… han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten«, 1Pet 2:24a.
Å leve som en kristen, betyr i praksis at vi ikke lenger skal leve et egoistisk og selvisk liv, men at vi skal være til behag for vår neste, til gagn og oppbyggelse for ham (Rom 15:2). Og i tillegg til at vi ikke lenger skal leve for oss selv, skal vi leve våre liv for Jesus, han som døde og ble oppreist for oss, til vår rettferdighet. Slik Kristus døde og oppstod, slik skal også vi oppstå med ham for å leve troens nye liv under den Hellige Ånds ledelse. Alt dette kaller Bibelen for å være en kristen.
Å være skjult med Kristus i Gud
Å være en kristen, betyr altså å være ett med Kristus. Vi har fått del i hans liv, hans død og i hans oppstandelse. Vi har vært så heldige at Jesus har gjort en salig byttehandel med oss. Han tok alle våre synder på seg, og ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud (2Kor 5:21). Så dermed fikk vi del i hans syndfrihet og hans hellighet. Han døde for oss for at vi skal leve for ham (2Kor 5:15), og for at vi skal kunne få arve det evige liv ved ham. Alt det Jesus eier, det skal også vi få del i. Vi skal få se ham slik han er og bli ham lik (1Joh 3:2). Den himmelske arv er mye større og herligere enn vi kan ane. «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham», 1Kor 2:9.
Og dessuten sier teksten vår en stor hemmelighet: «Våre liv er skjult med Kristus i Gud».
Slik jeg forstår det, betyr dette at vi er skjult på to måter. Først er vi skjult sammen med Kristus. Og det er vi, siden vi er ikledd Kristus (Gal 3:27). Ved troen er vi ikledd hans rettferdighet (Rom 4:5). Ikke slik at vi har fortjent det, men at den ble tilregnet oss for Kristi skyld, som en gave. For av nåde er vi frelst. Kristi rettferdighet er hvit og ren, og gjør oss verdige for Gud og for Lammets bryllup.
Men Kristi rettferdighet kan samtidig også sammenlignes med en blodrød kappe som dekker over og som skjuler all vår synd. Så også på den måte er våre liv skjult med Kristus i Gud, slik Paulus uttrykker det i teksten vår. På samme måte som offerdyrets blod ble stenket på nådestolen i Det Aller Helligste, og ble som et filter mellom lovtavlenes anklager mot folkets synder og Guds hellige og nidkjære vrede, slik kom også Kristi blod på Golgata mellom Guds vrede og oss syndere, og tok bort Guds strenge vrede, slik at Gud for Kristi offerblods skyld ikke ser eller tilregner våre synder, dersom vi er Guds barn og tror på Kristi forsoningsdød som noe som han gjorde for vår skyld og til vår frelse.
Og dette betyr først å fremt at alle våre synder er skjult for Guds øyne, takket være at Jesu blod ble gitt til soning for hele verdens og alle våre synder .
Slik er våre liv skjult med Kristus i Gud ved Jesu Kristi blod. Jesu lydighet, hans hellige liv, hans lovoppfyllelse og hans soningsdød på Golgata var så fullkommen at Gud ikke hadde noe mer å kreve av ham. Derfor ropte også Jesus ut på korset, før han oppgav ånden: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30).
Å være skjult betyr dessuten…
Våre synder – vi som ved troen er Guds barn – er skjulte for Gud, siden Jesus på Golgata sonte vår synd og tok bort hele vår syndegjeld. Og siden Jesus ble dømt i vårt sted og tok frivillig på seg den evige dom og død som vi med våre synder hadde fortjent, kommer ikke Gud til å straffe for den samme synd to ganger. Og dette bekrefter Jesus selv når han sier: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet», Joh 5:24. Derfor er det å få være et Guds barn og å eie troen på Jesus noe ufattelig stort.
Når satan anklager oss på grunn av våre synder
Men dette betyr ikke at Satan ikke anklager Guds barn, for det gjør han. For han kalles med rette anklageren, og han gjør alt han kan for å peke på synder som vi har gjort og for å gi oss dårlig samvittighet. Men siden vi har fått høre og tror vitnesbyrdets ord om at alle våre synder er forlatt i det høye og hellige Jesu navn og i kraften av hans forsoningsblod, må Satan forlate oss med sine anklager. Så når han kommer på nytt med sine anklager, får vi likt døperen Johannes peke på Guds Lam som bar og som tok bort synd, og henvise han til de sår som Jesus fikk for våre synders skyld, og si: «Jesus har sonet vår synd og betalt hele vår syndegjeld. Vi eier syndenes forlatelse ved troen på ham. Og da må den onde fly.
En dobbel kraft i Jesu blod
For i Jesu blod finnes det både en rensende og en beskyttende kraft, slik vi kan lese om fra siste natt før Israels folk slapp fri fra Egyptens trelldom:
- «Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt», 2Mos 12:13.
Altså var offerdyrets blod et tegn for Guds folk og en mektig kraft som beskyttet dem både fra dødsengelen og fra alt som var dødelig: «Intet dødelig skal ramme dere».
Slik ble Guds folk skjult også for Guds vrede og for straffedommen som skulle ramme egypterne.
Ordet «skjult» på Bibelens grunnspråk
Vi leser i Studiebibelen:
- «Skjult, gjemt» (krypto på gresk), er et gammelt verb som foruten å bety skjule, taler om å være innelukket med noe eller noen. De (kristne) var «innelukket med Kristus. Ingen tyv er i stand til å bryte seg inn her. De var derfor absolutt avhengige av ham. Deres sanne liv skulle være en utvidelse av Kristi liv ved Faderens høyre hånd».
Å være skjult med Kristus og å bli bevart i ham helt til vi kommer hjem til himmelen
Å være skjult eller innelukket med Kristus, forteller oss at det er et helt sikkert og trygt sted å være. For når vi får være sammen med ham, er vi sammen med en som av Gud er gitt all makt i himmelen og på jord (Matt 28:18). Alt har Faderen gitt til Jesus og i hans hånd. Absolutt alt har Faderen lagt under Jesu føtter (Ef 1:23). Det er ham som han satt som dommer over levende og døde (Apg 10:42). Derfor finnes det ikke noe bedre sted for oss å være enn i Kristus.
Jesus er den gode hyrde. Han gav sitt eget liv for fårene. Han gikk i døden for oss, og han sier: «Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd», Joh 10:29. Derfor stemmer det, slik vi synger i en barnesang: «Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare».
Jesus ønsker så inderlig å samle og å bevare oss, som en høne samler kyllingene under vingene sine (Luk 13:34). Og Gud vil sende sine engler for å bevare sine barn, om vi bare ikke selv forlater ham og vender oss bort fra skjulestedet under Kristi vinger.
For dersom vi bare forblir skjult med Kristus og under hans beskyttelse, er han mektig til å bevare oss som sine barn inntil enden.
Sluttbønn:
Herre himmelske far. Takk for at du sendte din egen Sønn til soning for våre synder. Takk for at du har kalt oss til å få evig liv ved troen på vår Frelser, Jesus Kristus. Takk for at vi har fått komme inn under hans beskyttende vinger, og at vi har fått dø og oppstå sammen med ham. Ta ikke din Hellige Ånd bort fra oss, men led oss ved din gode Ånd etter din vilje, om så ved kors og trengsel for ditt evige rike. Skjul oss ved din kraft med Kristus i Gud, slik at vi kan bli bevart fra alt ondt inntil vi når hjem til deg i ditt evige himmelske rike. Deg vil vi takke og prise, du som tilhører all lov og pris i all evighet! Amen.
Henry Baardsen
Alta
.
