av Å være en kristen er ikke å leve på gamle minner om når alt var så mye bedre og mer levende, eller at man i teorien mener å ha forstått kristendommens sak rett. Men en rett kristen er vi bare om vi eier Jesus i våre hjerter, og at Guds Ånd bor i oss og leder oss, her og nå. For apostlene var dette svært viktig. Derfor spurte Paulus en gang: «Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til troen, Ap 19:2. En annen gang sier han: «Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til», Rom 8:9.
Saken er like viktig også for oss. Selv om vi allerede er Guds barn og har fått motta Guds Ånd i våre hjerter, behøver vi daglig åndelig fornyelse og ny kraft ved den Hellige Ånd, for at vi skal kunne bli bevart i en levende tro. Jesus lærer oss at vi får be om dette. Han sier: «Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham», Lk 11:13. Slik vår kropp hver dag behøver mat og drikke, tilførsel av frisk oksygen og at hjertet kontinuerlig skal pumpe nytt friskt blod til hvert lem med liv og renselse, slik er det også med våre trosliv og med forsamlingen, Kristi kropp. Vi er avhengige av at Kristi blod uavbrutt skal få rense bort våre synder og alt urent, at nådens strøm ikke skal stanse opp og at Gud ikke tar sin Hellige Ånd bort fra oss. Ellers dør vi en sikker åndelig død.
I vår tekst skriver Paulus litt om hans bønneliv og hans forbønn for kristne. Bønn er hjertets samtale med Gud. Bønn til Gud er iblant sammenlignet med det å puste. Vi puster ut forurenset luft og puster inn ny, frisk oksygen, som vår kropp er helt avhengig av for å leve. Slutter vi å puste, dør vi. Slik er det også med troslivet. Derfor er også vårt daglige bønneliv viktig. Vi bærer frem for Gud vår syndsbekjennelse, våre bekymringer, vår nød og våre forbønner for våre medmennesker. Så svarer Gud med bønnhørelse, alt etter som Han ser det nyttig.
I teksten vår har apostelen Paulus noen spesielle bønneemner for kristne i Efesus. Når han ber, sitter han i fengsel i Roma. Selv om han fysisk var bundet, var bønnens dør åpen. Han ba til Gud, han som alltid hører sine barns bønner og som også kan gi oss langt mer enn vi kan be om (Ef 3:20). Gud hadde selv åpnet bønnens dør, derfor sier Paulus at han aldri skal opphøre med å be for de kristne og å takke for dem. La oss følge Paulus gode eksempel i kristelig omsorg for hverandre, ved at vi helt konkret ber for hverandre i vårt daglige kristenliv!
Ved tidligere anledninger hadde Paulus selv forkynt evangeliet for efeserne, og etter den tid hadde mange i Efesus kommet til en levende tro, blant annet ved Priskilla og Akvilas. Mens Paulus var bundet som fange, fikk han høre om denne gledelige nyheten. Og han gledet seg også over at de nyomvendte hadde kjærlighet til alle de hellige, noe som er Åndens første og viktigste kjennetegn og frukt. Og dette takket Paulus Gud for i sine bønner. Og han ber Gud om at Herren Jesus, herlighetens far skulle gi de kristne i Efesus ennå mer av Åndens gaver og fylde.
Bønn om åndelig visdom og åpenbarings Ånd
Paulus håpet at de kristne ennå dypere skulle lære å kjenne Frelseren Jesus Kristus og få mer kunnskap om Ham, til styrke og oppbyggelse i deres trosliv. Det er kun Guds Ånd som kan ransake dyphetene i Gud (1 Kor 2:10) og herliggjøre Jesus og Hans hellige navn. Derfor ba Paulus om at Jesus, herlighetens far, skulle gi dem visdommens og åpenbarings ånd. Siden Gud har latt hele Guddommens fylde bo i Jesus (Kol 2:9), vil han også at vi kristne mer skulle få av Hans fylde, og det er nåde over nåde (Joh 1:16). Det er kun Gud som ved sitt Ord og sin Ånd som kan gi oss rett åndelig visdom og forstand. Og for å få del i disse skatter, må vi få dem av Frelseren Jesus, siden alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult i Ham (Kol 2:3). Denne visdom ovenfra er først ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri (Jak 3:17). La oss derfor be om denne Guds visdom både til oss selv og til våre forsamlinger, så vi skulle kunne ære Gud med våre liv. Og slik kristne i Efesus behøvde åpenbarings Ånd til mer kunnskap Jesus, behøver også vi å be Gud om det, slik at Jesus alltid skulle få være størst og viktigst i våre trosliv og i våre menigheter.
Bønn
Hjelp oss Herre, at ditt Hellige navn skulle bli priset ved våre liv. Gi oss av din visdom og forstand, så vi rett skulle kunne forvalte dine gaver. Forny oss ved din Hellige Ånd, og la den lede oss, slik at vi skulle kunne bære Åndens, troens og lysets frukter. Amen!
Henry Bårdsen
Alta
