av Før Jesus døde på korset, var hans siste ord: “Far, i dine hender overgir jeg min ånd!” (Luk 23:46). Dette var det siste av Jesu syv ord – eller bønner – på korset. Lykkelig er den som får ende sitt liv slik, og overlate det i Guds hender. For da er man i de aller beste hender. Riktignok ropte Jesus i sin fjerde bønn på korset: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Matt 27:46). Men virkeligheten var den at Gud ikke forlot Jesus når han hadde det som aller vanskeligst. For i Apg 2 kan vi lese:
- “For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse”, Apg 2:27, 31 og Sal 16:10.
Derimot reiste Gud Jesus opp fra de døde på den tredje dag – på påskemorgen – etter Skriften. Og femti dager etter det tok Gud Jesus hjem til seg til himmelen, samtidig som han velsignet sine disipler (Luk 24:50). Da satte Gud ham ved sin høyre hånd i (Ef 1:20) i himmelen, og ga ham herlighet (1Pet 1:21).
Kristus sitter nå på sin kongetrone ved Faderens høyre hånd i himmelen, hvor han regjerer som konge. Men ennå er ikke hans fiender lagt til skammel for hans føtter (Heb 10:13). Men dog regjerer han i Guds rike på jord ved Guds Ord og evangeliets forkynnelse. Dessuten regjerer han i Guds barns hjerter, og leder dem ved sin Hellige Ånd.
Men størstedelen av menneskene er dessverre ulydige mot evangeliet, og lever sine liv i alle former for “kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har” (1Joh 2:16). De vandrer som fiender av Kristi kors (Fil 3:18), og som Kristi og kristendommens motstandere. Gjennom historien har de fått i stand kristendomsforfølgelse, slik salmisten skriver:
- “Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!”, Sal 2:2-3.
Og slik kommer det til å fortsette, helt til slutten av tiden for den store trengsel (Matt 24:21), da Kristus selv skal komme på himmelens sky for å utkjempe Antikrist, slik vi kan lese om i Åpenbaringsboken:
- “På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre“, Åp 19:16.
Etter det skal Lammets bryllup begynne, og alle som har fått sine navn skrevet i livets bok (Åp 3:5; Åp 20:15) og som har fått del i velsignelsen (Matt 25:34) her i tiden, skal få være med for å feire Lammets bryllup. Gud gi at vi som enkeltkristne og som Kristi brud – som hans sanne menighet her på jord – skal få nåde til å gjøre oss rede (Åp 19:7), før døren til bryllupssalen blir lukket. For dersom vi da blir stående på yttersiden av bryllupssalen, er det evig for sent.
Må Gud forbarme seg over oss, slik at det ikke skal skjer for vårt vedkommende!
4.4.2020,
Henry Baardsen,
Alta
