av Hva betyr egentlig «herlighet»?
På Bibelens grunnspråk er «herlighet (kãbôd, heb. og dóxa, gr. )« et uttrykk for Guds vesen og egenskaper, hans ære og makt. Det betyr ære, lysglans, herlighet, anseelse og berømmelse.
Herrens herlighet i GT
Moses ba til Herren: «La meg få se din herlighet»!, 2Mos 33:18. Men svaret lød: «Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve». Slik skjønner vi at «Herrens herlighet» har noe med Gud selv å gjøre, og at det er noe som stråler ut av hans åsyn og som omgir han. Så derfor fikk Moses kun se Herren når han gikk forbi, og bare bakfra. Da Moses var oppe på Sinai for å motta lovens tavler, åpenbarte «Herrens herlighet» seg i skyen (2Mos 34:29-30; 2Kor 3:7). Men selv om «Herrens herlighet» skinte kun på avstand og ikke nært, hadde det en sterk virkning på Moses, Herrens tjener. Men også på Herrens menighet.
Det var ikke bare på Sinai som Herrens herlighet åpenbarte seg. Det skjedde i forbindelse med at Gud lot det regne ned manna fra himmelen, det skjedde i tabernaklet da Herrens herlighet viste seg i skyen, det skjedde i forbindelse med ofring av brennoffer, det skjedde da hele Herrens menighet ville steine Moses og Aron og ved flere andre anledninger.
Lovens, bokstavens og fordømmelsens herlighet som et svakt lys, sammenlignet med Jesu herlighet
Mose’ ansikt begynte å skinne for sterkt da han var i nærheten av Herrens herlighet på Sinai, slik at Israels barn ikke tålte å se på Moses’ ansikt (2Kor 3:7). Men denne glans av herlighet som skinte fra hans ansikt, varte bare en kort tid, og så ble denne glans av herlighet svakere og svakere, før den helt forsvant.
Ifølge Paulus (2Kor 3) skyltes denne herlighet dødens og lovens tjeneste som Moses representerte. Og denne svake herligheten var som et motbilde på Kristus og på hans evigvarende herlighetsglans. Vel hadde loven som var innhogd i steiner sin egen en herlighet, gitt av Gud. Selv om dens herlighet kun var som et svakt lys, sammenlignet med Herrens herlighet, ble den tross det alt for sterk til at Israel barn kunne se på den. Derfor måtte Moses legge et dekke over ansiktet sitt når han talte til dem (2Kor 3:13). Faktisk tålte de heller ikke å høre og å ta inn over seg lovens strenge bud og krav, og heller ikke at Gud skulle tale direkte til dem. Derfor sa de til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø!», 2Mos 20:19.
Denne «Herrens herlighet» sier apostelen Paulus er Åndens tjeneste, som er så mye herligere enn lovens, bokstavens og fordømmelsens tjeneste. For Kristi herlighet sier han, er en overveldende rik herlighet (2Kor 3:10), og er en herlighet som er langt mer herlig enn lovens herlighet.
Jesu Kristi herlighet
“Herrens herlighet”, sier apostelen Paulus, er Åndens tjeneste, som er så mye herligere enn lovens, bokstavens og fordømmelsens tjeneste. For Kristi herlighet er en overveldende rik herlighet (2Kor 3:10), og er en herlighet som er langt mer herlig enn lovens herlighet.
Vi har sikkert sett malerier av Jesus, malt av kunstnere som har forsøkt å få fram litt av denne utstrålingen av den himmelske herligheten. Kanskje de har blitt inspirert av Jesu disippel, evangelisten Johannes, når hen sier: «Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet», Joh 1:14. Derfor har de også latt denne «Herrens herlighet» prege hele deres kunstverk, både Jesu ansikt, han øyne, hans blikk, hans hår, hans klær, han føtter, ja hele kunstverket tvers i gjennom. For Peter, Jakob og Johannes var deres opplevelse på forklarelsesberget ennå mye mer mektig enn å se på et vakkert maleri av en dyktig kunstner. Det de fikk se og oppleve, var virkelig reelt og en autentisk og historisk hendelse som gjorde et dypt inntrykk på dem, og som de aldri glemte. Apostelen Peter beskriver opplevelsen slik: «For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i», 2Pet 1:17. Selv om oppholdet på det hellige fjell, og det at de fikk være vitner til møtet mellom Jesus, Moses og Elias gjorde et dypt inntrykk, var det noe for dem som var ennå større. Det var Guds Ord, slik Peter skriver: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter», 2Pet 1:19. For selv om Jesus ble tatt i fra dem og for opp til himmelen, hadde de fortsatt Livets Ord som lampe og lys for dem under alle skiftende livsforhold. Og de hadde alle usvikelige Guds løfter, til trøst, til veiledning og til oppbyggelse. Slik er det også for oss. Også vi får bygge på apostlenes og profetenes grunnvoll, hvor hjørnesteinen er Kristus Jesus selv (Ef 2:20). Gjør vi det, skal vi aldri havne på skam, men vi skal vinne seier gjennom Jesu Kristi fullkomne soningsverk på Golgata. Og dette gjelder for alle som tror. For ingen som tror på ham, skal bli til skamme (Rom 9:33; 10:11).
Men så fortsetter Paulus med å fortelle om Herren Jesu herlighet, som aldri skal svekkes eller opphøre, men som varer ved også i herlighetens himmel i all evighet. Det var litt av denne herligheten som Peter, Jakob og Johannes så (Joh 1:14) på, da Herrens herlighet ble åpenbart for dem på fjellet. Da ble Jesus forvandlet for øynene deres, slik at Jesu herlighet skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. Da lød Guds røst: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! (Matt 17).
«Herren Gud, «Kristus Jesus» og den Hellige Ånd» er alle tre Gud, siden alle tre er ett og kan derfor ikke adskilles
Slik vi kan lese av Bibelens selvvitnespyrd, omstrålte «Herrens herlighet» fra både Herren (Gud) og fra hans Sønn, Kristus Jesus. Før Jesus kom ned til jord, var han hos sin Far i himmelens herlighet, en herlighet som ikke kan beskrives med menneskelige ord. Men det er slik Paulus uttrykker det: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte,» (1Kor 2:9). I Jesu yppersteprestelige bønn ber Jesus: «Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!», Joh 17:5.
Selv om Jesus var en sann Gud, kom han i ydmykhet og i fornedrelse, og ble et sant menneske (Fil 2:8). Derfor var han både Gud og menneske. Men sin guddommelige side skjulte han og gjorde ingen vesen av det, i alle fall ikke før helt ved slutten av sitt liv like før han skulle bli herliggjort av sin himmelske Far. Da bekjente han det åpent, og nektet ikke for at han var både Herre og Mester, men også at han var Gud. Jesus var virkelig herlighetens Herre (1Kor 2:8; Joh 1:14), slik også Herren Gud var det, slik vi også kan lese ovenfor. Men siden Gud er en treenig Gud, og alle tre er ett, gjelder også «Herrens herlighet» alle tre personene i guddommen, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Det kommer også klart fram av apostelen Peters ord, hvor Guds Ånd også kalles for «herlighetens Ånd»: «Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for «herlighetens og Guds Ånd» hviler over dere», 1Pet 4:14.
Har Herrens herlighet blitt åpenbar for deg? Den tilbys deg og meg gjennom evangeliet som er Guds kraft til frelse for hver den som tror
Temaet for andakten var «Herrens herlighet skal åpenbares». Profeten Jesaja peker da fram mot tiden når Jesus, Frelseren, skulle bli født og skulle gå inn i sitt profetiske virke. Jesu første kallelse og invitasjon til å få del i hans herlighet var: «Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» Så lenge vi mennesker lever borte fra Gud og ikke lærer å kjenne ham den eneste sanne Gud og den han utsendte, Jesus Kristus, har vi ikke heller del i det evige liv (Joh 17:3). Slik vi ovenfor nevnte, kan ingen verken se Herrens herlighet direkte eller komme til ham. Og om vi skulle kunne det, ville vi måtte dø siden vi ikke ville tåle det. Herrens herlighet eller et evig liv kan vi heller ikke oppnå gjennom loven og dens herlighet. For den krever mye mer enn vi kan gjøre, og den vil derfor dømme oss helt ubarmhjertig, siden våre gjerninger er onde. Så begge disse to veiene til å få del i Herrens herlighet og det evige liv er helt utelukket.
Hvilke muligheter har vi da? Jo, den som både Moses og døperen Johannes peker på. For veien til Gud går kun gjennom Jesus! Det finnes ingen vei utenom ham. Men samtidig er han Veien, Sannheten og Livet. Og det rekker for alle som søker frelse og evig liv av ham. Se der Guds Lam, som bærer bort verdens synd! (Joh 1:29). Jesus er den eneste som kan gjøre det. Og han har også gjort det en gang for alle med et fullkomment offer, men det rekker (Heb 10:14).
Gjennom evangeliet – som er en Guds kraft til frelse for hver den som tror – tilbyr Jesus sin fullkomne frelse. Derfor er det så viktig å søke Guds rike og hans rettferdighet. Og så er det også viktig å høre og å lese, men særlig å tro det profetiske ord og å holde fast på det (Åp 1:3). For «troen kommer av forkynnelsen som man hører, og forkynnelsen av det man hører, kommer ved Kristi Ord» (Rom 10:17).
Og siden Jesus sier: «Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!», så mener han det også. For gjennom en slik enkel forkynnelse innbyr han alle til å ta i mot innbydelsen når hen ved sitt ord og sin Ånd banker på hjertedøren og sier: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg», Åp 3:20. Å svare JA til en slik invitasjon, vil garantert ingen angre på! Fore det er ikke snakk om mindre en å få del i Herrens herlighet, først her i tiden. Og for alle som holder ut i Jesu etterfølgelse inntil enden lover Guds ord intet mindre en en evig himmelsk herlighet hjemme hos Gud sammen med alle Guds hellige i det himmelske bryllupet.
En slik lykkelig ende får vi alle be om!
Alta 10.12.2021
Henry Baardsen
