av Derfor svarte Jesus: «Verken han eller foreldrene hans har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham». Så fortsatte Jesus med å fortelle om Guds gjerning som han måtte gjøre så lenge som det er dag, før natten kommer, en Guds gjerning som han i dette tilfelle skulle gjøre ved å helbrede den blindfødte. Men før han gjør det, sier han: «Mens jeg er i verden, er jeg er verdens lys».
Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene hans. Og Jesus sa til den blindfødte: «Gå og vask deg i dammen Siloa! – det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende». Nå fikk den blindfødte et helt nytt liv. Han fikk sitt naturlige syn tilbake, men samtidig også sitt åndelige syn. Nå kunne han se Jesus som verdens lys og som hans personlige frelser. Nå trodde han på Jesus, og han vitner om han og sier: «Han er en profet!» Og han fortsetter frimodig å vitne om Jesus til de som iherdig fornektet og motarbeidet han: «Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli disiplene hans»? Så skjeller de han ut og kaller han nedsettende for en Jesu disippel, noe de absolutt ikke ønsket å bli. Derfor sier de: «Men vi er disipler av Moses». Altså var de religiøse mennesker som trodde de kjente Moses og at de var Guds tjenere, men tross det gir de til kjenne at de verken kjente Jesus eller trodde på han. Derfor hatet og forfulgte de han og ville drepe han.
Men tenk hvilken frimodighet denne personen fikk, etter det livsomvandlende møtet med Jesus. Han kunne bare ikke tie, han måtte vitne om Jesus som han nå hadde fått møte, og som hadde gjort alt nytt i hans liv. Og det gjorde han, selv om det innebar at han risikerte å bli utestengt av synagogen. Derfor gir han fortsatt et nytt vitnesbyrd, og sier til Jesu fiender: «Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre». Tidligere var han blind og hjelpeløs, totalt avhengig av at noen gav han noe når satt og tigget. Men nå hadde han som før var fattig og hjelpeløs, fått en så stor rikdom i møtet med Jesus, at han gjerne ville dele denne rikdommen med dem han traff på. På grunn hans frimodighet og siden han nå trodde på Jesus, ble han helt konkret kastet ut av synagogen. Deretter møter Jesus han på nytt, og spør han: «Tror du på Guds Sønn»? Han sa: «Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse».
Ved troen på Jesus, Guds Sønn, fikk den blindfødte synet tilbake, han ble frelst for tid og evighet, og nå hjemme hos Jesus. Tenk om vi alle skulle være like heldige. Valget er vårt, også vi kan ta imot Jesus til frelse og evig liv! Han kaller fortsatt på oss ved evangeliet, og vil ha oss hjem til sin himmel.
Henry Baardsen,
Alta
