av For en uke siden feiret vi påske – minnehøytiden for Jesu lidelse, hans død og hans oppstandelse fra de døde. Kristendommens fiender håpet at de nå hadde fått Jesus ryddet av veien. De fremste av Jesu fiender var Rådet, som bestod av ypperstepresten som leder, av de skriftlærde og av de eldste. Alle de tre år som Jesus var i sitt profetiske embete, forfølgte de ham inntil de til sist overgav han til romerne for å bli korsfestet. Egentlig var de fiender til hele Jesu person. De tok anstøt av ham, både av hvem han var, hva han gjorde og hva han lærte.
- Lytt til andakten over Apg 4:12 (10 min)
Etter at Gud hadde reist opp Jesus fra de døde, var de fortsatt like fiendtlig innstilt ovenfor det kristne budskapet. Slik de hadde forfulgt Jesus tidligere, fortatte de med å forfølge apostlene. Verken jødene eller Rådet tålte å høre apostlenes vitnespyrd, noe Jesus hadde pålagt dem. De var pålagt å forkynne og vitne om alt de hadde sett og lært av Jesus, og alt han hadde befalt dem. Slik Jesu undervisning bygget på GT – på Skriften – slik var også apostlenes undervisning. Ut fra Moses, profetene og Salmene forkynte de Jesu lidelse, hans død og oppstandelse. De konfronterte Jesu fiender med deres ansvar i forbindelse med Jesu lidelse og død helt konkret, slik at det er lett å skjønne at apostlenes budskap skar dem i hjertet bl.a. når de sa: “… dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset” (Apg 2:23), “Men livets høvding/fyrste drepte dere“ (Apg 3:15) og “… så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde – ved ham står denne mannen helbredet for øynene deres” (Apg 4:19) m.fl.
Jødene og Rådet var ikke fornøyd med å ha drept Jesus. Men de la også opp planer om å drepe apostlene, og særlig Paulus. For få noe å anklage apostlene for, og for å få dem i en felle, truet de dem til ikke å tale til noe menneske mer “i dette navn”. Jesu navn var så foraktet i deres øyne at for å unngå i si “i Jesu navn”, sa de heller “i dette navn” (Apg 4:17). Og derfor kalte de apostlene inn for Rådet, og påla dem å holde helt opp med å forkynne og lære i Jesu navn. Men Herrens verken kunne eller ville adlyde menneskebud mer enn Gud. Derfor forkynte de Jesu død og oppstandelse frimodig, både for høy og lav, slik apostlene selv uttrykte det. På nytt blir apostlene kalt innfor det høye råd, og de sa til dem: “Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil gjøre oss ansvarlig for denne mannens død” (Apg 5:28).
fortsetter…
