Andakt: Ærens konge fornedret seg, og gikk inn i den stille uke og i sin lidelse – som vår stedfortreder

Om noen dager er det palmesøndag. Det var på den dagen som Jesus satte seg på et et esel, og red inn til Jerusalem for siste gang før han skulle lide og dø på Golgata. Det var for at profetien om ham skulle gå i oppfyllelse, der det står skrevet:

• «Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel – på trelldyrets fole», Matt 21:5.

I tillegg til denne profetien i Sakarias 9, er det også mange andre profetier om Kristi kongedømme. Gud lovet selv å trygge hans kongetrone til evig tid. Det samme gjaldt også hans kongedømme, det skulle også være evig (2Sam 7:12-16). Altså gjaldt Kristi kongedømme ikke bare her i tiden. Men hans kongedømme skal først og fremst realiseres etter at livet her på jorden er slutt for oss alle, selv om han også regjerer i og gjennom de sanne kristne her i Guds rike.

Men det er likesom noe som skurrer, tenker kanskje noen: Hvorfor skulle kongenes konge Jesus måtte ri på et usselt esel, og ikke på en prektig hest? Eslet var jo et simpelt trelldyr, og representerte jo ikke høyhet eller kongelig makt. Og hvorfor skulle kongen Jesus bli født i en stall, og ikke i et slott? Hva kan forklaringen til dette være?

Jesus var både en sann Gud og et sant menneske
Ja, det er sant! Jesus var Gud. Det er det veldig mange bibelsteder som bekrefter helt entydig. Paulus sier: «Han er den sanne Gud«. Og i Hebreerbrevet kap. 1 vitner Gud selv om Jesus: «Din trone, Gud, står i all evighet». Altså sier Gud at Jesus er både Gud og konge.

Men samtidig forteller Bibelen at Jesus også var et menneske (Se Rom 5:15). Johannes uttrykker det slik: «Ordet ble kjød…» Dette kalles i dogmatikken for inkarnasjon. Det var i inkarnasjonen Gud ble et menneske, og at han fikk et legeme (Heb 10:5). Han fikk del i kjød og blod og ble i alle ting sine brødre lik (Heb 2:14 og 2:17). 

Jesu fornedring begynte på palmesøndag da hans lidelse virkelig begynte
Da Jesus satte seg på eslet og red inn mot Jerusalem, var det et symbol på hvorfor han egentlig ble født og hvorfor han måtte dø en helt spesiell død. Riktignok sa profeten: «Se, din konge kommer!«. Det var han som også kalles for ærens konge. 

Slik vi kan forstå av evangeliene, holdt disiplene Jesus for å være konge. Men selv skjulte han denne guddommelige side av seg selv så godt han kunne. Men ovenfor sine egne disipler lot han dem noen ganger få et lite innblikk i sin guddommelighet. Johannes uttrykker det slik:

• «Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet», Joh 1:14. 
• «For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i», 2Pet 1:17.

Det var allment kjent at folket kalte Jesus for «jødenes konge». Det ble han kalt allerede like etter at han ble født, da de vise menn spurte: «Hvor er den jødenes konge som er født nå?»

Når Pilatus spurte av Jesus: «Er du jødenes konge?, da svarte han bare: «Du sier det». Og soldatene spottet ham, falt på kne for ham og hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!»

Men egentlig begynte ikke Jesu å utøve sitt kongedømme før etter sin oppstandelse og sin himmelfart, da all makt i himmel og på jord var gitt i hans hender, og han satte seg på sin kongelige trone ved Faderens høyre hånd.

Men etter palmesøndagen og før sin død på korset, gjennomgikk han den aller dypeste fornedrelse, men helt frivillig. Han bar hele verdens synder. Soldatene spottet og hånte ham. De slo ham og hudstrøk ham helt inntil huden ble vrengt og blodet fløt. De spyttet ham i ansiktet, og de brukte falske vitner mot ham slik at de skulle kunne dømme ham til døden.

Og så stelte de i stand et «teater» for å håne ham og vise sin største avsky mot ham, han som var kongens konge: «I stedet for å ikle ham i kongelig skrud, la de en skarlagenrød kappe om han. Og i stedet for å sette en kongelig krone på hans hode, flettet de en krone av torner og satte på hodet hans. Og i stedet for å gi ham en kongestav, gav de ham en rørstav i hans høyre hånd. Og i stedet for å falle ned for å tilbe ham, falt de på kne for ham og hånte ham (Matt 27). 

Alt dette hadde Jesaja forutsett da han profeterte:

• «Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet», Jes 53:3.
  
  Og profeten fortsetter:
  
  
• «Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn«.

Hvorfor forsvart ikke Jesus seg, han var jo Gud og allmektig?
Jesus kunne selvsagt ha gjort det, slik han selv sier:

• «Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler?«, Matt 26:53.

Men Jesus avstod frivillig fra å gjøre det. Da Jesus i inkarnasjonen ble et menneske, gav han ikke fra seg sin guddommelighet. Men han avstod fra å bruke sin guddommelige makt. Jesus selv sier:

• «Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted». 

Dette var grunnen til at han frivillig gikk inn i lidelsens uke og at han fornedret seg så lavt at han lot seg håne og spotte, og at han på langfredagen gikk i døden for oss alle.

Jesus omtales ofte som Lammet i Bibelen. Det var som Guds Lam han fornedret seg så dypt, og gjorde alt dette for oss. Og det var som Guds offerlam som Jesus gav sitt liv for sine venner, og for alle som angrer sine synder og som gjennom forlikelsen vil bli kalt for Jesu og Guds venn. Derfor vil også vi som er sendebud i Kristi sted, oppmuntre alle som ikke tror: «La dere forlike med Gud!» (2Kor 5:20). For ennå er det mulig!

Jesus elsker deg og meg, derfor vil han frelse oss og la få del i det evige livet
Gud viste sin aller største kjærlighet mot oss fortapt syndere da han lot Jesus lide og dø, slik Johannes uttrykker det:’

• «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv», Joh 3:16.

Gud gi at vi nå, når påsken 2020 nærmer seg, skulle kunne bli stille i våre tanker og i våre hjerter innfor påskens budskap. Samtidig bør vi be Gud at han skulle gi oss lengsel til å høre Guds Ord, og åpenbare for oss hans store kjærlighet mot oss, så at vi virkelig skulle se hva vår frelse har kostet. Til det var både gull og sølv alt for ringe til kunne å frelse oss fra våre synder, fra vår skyld innfor Gud og fra en evig død.

Men Jesus lot sitt dyrebare og livgivende blod flyte til soning for alle våre og for hele verdens synder. Og det har fortsatt den samme kraft til å rense alle troendes hjerter rene og å gjøre oss verdige for Gud. Men Guds kjærlighet, hans omsorg og hans bønner begrenser seg ikke til de som nå er Guds barn, men også slik Jesus selv sier:

• «Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg», Joh 17:20.

2. april 2020,
Henry Baardsen,
Alta

.