av Tekst: 2Kor 5:22:
«Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud».
Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og fra den Herre Jesus Kristus! Vi er nå samlet innfor Guds ansikt.
Bibelens bilde av oss mennesker
Bibelen forteller oss at Gud en gang så ned fra himmelen for å se om det fantes noen mennesker som var syndfrie, noen som var rettferdig og som søkte Gud (Rom 3:10-12). Resultatet var meget nedslående. For han kunne ikke finne noen som var rettferdig, enn ikke en.
Alle var onde og alle vendte seg til sin egen onde vei. Bibelens bilde av oss mennesker viser at vi var alle falt bort fra Gud og levde og vandret alle på syndens vei. Og syndens lønn er jo døden, det er Skriften helt entydig på (Rom 6:23). Dette er det entydige bildet som Bibelen tegner av oss mennesker.
Bibelens bilde av Jesus Kristus
Men Bibelen tegner dessuten et bilde av en annen person, og det er bildet av Jesus Kristus. Han var i himmelen fra evigheten av. Hebreerbrevets forfatter skriver om Jesus i det 7. kapittel: «For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene».
Jesus var totalt uten synd. Det var ikke synd på hans lepper, og det gikk aldri ut en ond tanke fra hans hjerte eller et ondt ord fra hans lepper. Selv om Jesus ble forfulgt, og han måtte lide mye på grunn av menneskenes ondskap, så hadde han aldri en eneste tanke om hevn i sitt hjerte.
Gud stiller to bilder fram for oss
Disse to bildene som er nevnt ovenfor, stiller Gud fram for oss. Og Gud som selv er både hellig og rettferdig, han krever fullkommenhet (Matt 5:48; Hebr 7:19; 2Tim 3:17) og syndfrihet av oss mennesker. Men ingen av oss er i stand til å kunne oppfylle de strenge krav som Gud krever av oss (Rom 8:3) i sin lov.
Dette bilde av oss frafalne, syndige og fortapte mennesker, så Gud allerede fra evigheten av da Jesus var i himmelen sammen med ham. Og han så hele verdens håpløse og hjelpeløse situasjon. Derfor bestemte Gud at han ved tidens fylde (Gal 4:4) skulle sende sin egen Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv (Joh 3:16).
Og det tok virkelig lang tid, nesten hele 4000 år, og ennå var ikke Jesus født. Men likevel så Det Gamle Testamentes hellige som hadde en levende gudstro fram mot løftet om kvinnens ætt som en gang skulle komme (1Mos 3:15) for å frelse hele menneskeheten – også dem.
Vi skal lese ett bibelvers fra 2Kor 5:22: ««Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud».
Jeg fortalte jo ovenfor om det vitnesbyrdet som Bibelen gir av Jesus: Han var syndfri, ren og hellig. Og dette var jo samtidig det krav som Gud stilte av den personen som skulle kunne kjøpe oss fortapte mennesker fri fra syndens og dødens forbannelser. Han måtte være fullkommen, hellig og ren (Hebr 7:26).
Den salige byttehandel – et uttrykk av Martin Luther
Teksten vår tegner to bilder for oss, slik ovenfor nevnt. Det ene bilde er av oss mennesker som alle er store syndere som er skyldige innfor Gud – uten unntak. Det andre bilde av Jesus som er helt syndfri, men som frivillig tar hele verdens syndegjeld på seg, lider den straff som vi syndere hadde fortjent, som soner vår synd og dør i synderes sted. Så gir han sin egen rettferdighet og syndenes forlatelse til alle som tror på ham, og som tar imot Jesus som sin frelser.
Dette kaller Luther for «den salige byttehandel». I det ligger det at Jesus som selv var hellig og ren, tok på seg hele menneskehetens skyld og gjeld helt frivillig. Men når vi leser det femte kapittel i andre Korinterbrevet, så skjønner vi at det ikke bare Jesus som selv tok dette på seg, men at det var Gud som la hele vår syndegjeld på Jesus (2Kor 5:19). For Jesus ble jo gjort til synd, slik Paulus i teksten vår uttrykker det.
Forlot Gud Jesus da han hang på korset?
Noen er usikre på om Gud forlot Jesus da han hang på korset. Og det finnes faktisk noen som lærer slik. Vi minnes jo Jesu ord da han ropte fra korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», Mt 27:46. Men virkeligheten er den at Gud hadde nok ikke forlatt Jesus. Men Gud var med Jesus også da når Jesus hadde det som aller vanskeligst, selv om det sett fra Jesu menneskelige side føltes for Jesus som om Gud hadde forlatt ham (Se Apg 2:27).
Guds Ord gir et dyrebart løfte til oss som er kristne og Guds barn: «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg«, Heb 13:5 og Jos 1:5. Det samme løfte sto ennå mer fast når det gjaldt det innbyrdes forholdet mellom Faderen og Sønnen, også derfor at de to er ett, slik også Jesus sier: «Jeg og Faderen er ett», Joh 10:30.
Gud tok synden bort fra oss og la den på Jesus, Guds Lam
Det var Gud som frivillig tok hele vår synd og vår skyld bort fra oss, og som la den på sin enbårne Sønn Jesus Kristus. Og så bærer Jesu all vår synd opp til forbannelsens tre, slik døperen Johannes uttrykker det da han pekte på Jesus og sa: «Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!», Joh 1:29.
De fleste vil dessverre ikke ta imot tilbudet om frelse og evig liv
På grunn av Jesu fullkomne soning på Golgata kors har vi mennesker muligheten til å slippe fri fra vår synd og vår gjeld innfor Gud. Men dessverre forstår de fleste av oss ikke å ta imot dette unike frelsestilbudet. Men vi vil heller slite med våre egne plager. Vi vil på alle måter forsøke å skjule våre egne synder. Og vi vil helst ikke komme til lyset med våre onde gjerninger. For dersom vi gjør det, vil lyset avsløre både vår synd, vår ondskap og vår fortapte tilstand. Og det ønsker vi ikke. Dessuten prøver vi å skjule oss og våre onde gjerninger også for Gud. Men det finnes det ikke noen mulighet til, for han ser og vet alt, intet er skjult for som ikke skal bli kjent (Luk 12:2).
La oss fly inn i Jesu åpne favn
Når vi i dag har kommet inn hit i kirken, til skriftemål og til Herrens nattverd, så vil Gud ved sitt Ord stille oss til regnskap for våre egne liv. Han vil at vi alle skal tenke over vår egen situasjon. Gud vil at vi skal våkne opp, slik at vi skal kunne innse, at i oss selv, så er vi ikke annet enn fortapte syndere.
La oss derfor be om at Gud skulle få vekke oss og virke en slik lengsel og frimodighet i oss, at vi skulle våge fly inn i Jesu åpne og nådige favn. For han vil så gjerne ta imot oss, dersom vi kommer til ham (Joh 6:37). Altså får vi ved troen ta imot det som Jesus fullkomment har gjort for oss. For han ble gjort til synd for oss (2Kor 5:21), selv om han ikke var en synder.
Syndbukken – et bilde på Jesus som bar våre synder
Vi kjenner vel alle til uttrykket «syndebukk». Dette uttrykket er hentet fra 3Mos 16, der det fortelles om at det ble tatt to geitebukker og de skulle stilles fram for Herrens åsyn. Den ene av disse bukkene skulle ofres til syndoffer. Den andre bukken som skulle sendes bort, ble stilt fram for Herrens åsyn for at det skulle gjøres soning ved den, og så skulle den slippes løs for å sendes ut i ørkenen. Vi lese i 3Mos 16:20-22:
«Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre fram den levende bukken. Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står ferdig. Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen».
På denne måte ble folkets misgjerninger, overtredelser og synder lagt på «syndebukken» og flyttet bort fra folket og ut i ødemarken for alltid.
Slik er det også med Jesu fullkomne offer for vår synd på Golgata. Han tar bort all synd fullstendig og utsletter den ved sitt blod, slik at vår synd ikke lenger eksisterer, når synden en gang er tilgitt. Synden er borte, også innfor Gud og hans åsyn. Så fullkomment offer har Jesus gitt i sin soningsdød på Golgata, for hans offer er et evig gyldig offer, «dette gjorde han en gang for alle da han ofret seg selv», Heb 7:27.
Iblant plager tilgitte synder, og skaper usikkerhet i en kristen
Men det kan noen ganger være vanskelig for oss å tro syndenes forlatelse og at Jesu fullkomne frelsesverk på Golgata virkelig gjelder oss, selv om vi også er kristne. Og selv vi personlig har fått høre vitnesbyrdet om syndenes forlatelse – også for helt konkrete synder som vi tidligere har gjort – så vil iblant våre gjorte synder plage oss og forstyrre hjertefreden. De er likesom i «bakhodet» og i underbevisstheten, så derfor kan det noen ganger være vanskelig å glemme dem helt. Men slik er det, derfor at sjelefienden djevelen gjerne løfter fram også tilgitte synder (Salm 25:7). Og det gjør den onde, siden han ønsker at vi som Guds barn, aldri verken skal få nyte verken glede, fred eller frelsesvisshet.
Ved rettferdiggjørelsen er vi innfor Gud slik Jesus var, uten synd, som om vi aldri skulle ha syndet
Tekstens andre del taler om hvordan vi skal kunne bli rettferdige for Gud. Rettferdighet betyr ikke bare at vi får del i syndenes forlatelse, selv om det er stort og dyrebart. Men begrepet rettferdig er at den som har del i Guds rettferdighet – sett med Guds øyne (fra det nye menneskes side) – er slik som Jesus var: Både ren, skyldfri og uten synd. Vi har sikkert hørt at det noen gang har blitt sagt: Den som er rettferdiggjort for Gud, han er slik som Kristus. Når Gud så på ham, så han en som var helt uten synd (2Kor 6:21; Hebr 4:15; 1Pet 2:22), slik som en som aldri i hele sitt liv hadde gjort en eneste synd. Det samme er iblant sagt om en kristen: Når Gud ser på de som er Guds barn gjennom Jesu soningsverk på Golgata, så ser han oss slik som om vi aldri skulle ha syndet. For Jesu blod, som soningsdekket er bestenket med, renser bort all synd og all urettferdighet (3Mos 16; 1Joh 1:9).
Det er virkelig stort å få være en kristen – derfor vil vi takke Gud
Dersom dette virkelig går opp for oss og vi klarer å tro at dette gjelder også oss, skjønner vi at det er fantastisk stort å få lov å være en kristen. Det at vi får være et Guds barn og får ta imot hele frelsen uten egen fortjeneste og totalt uforkylt, det gjør at vi får lyst til å begynne å takke Gud: Takk, Herre Jesus Kristus, for at du virkelig har elsket at du har elsket oss så høyt. Men vi takker også Gud fordi han elsket oss så høyt at han gav sin kjære Sønn til soning for våre synder.
Så får vi også nå – vi som er troende og Guds barn – tro på det løfte som Bibelen gir, at «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet», 1Joh 1:9.
Derfor får også vi tro syndenes forlatelse i det høye Navnet som vi her allerede har talt om, og det får vi tro i kraft av det blod som Jesus lot flyte på Golgata!
Gud være takk for frelsen i Jesus Kristus!
Henry Baardsen,
Alta
