Interessant foredrag om hvordan ideen om «Tusenårsriket» oppstod, og om tusenårsriket som ble forsøkt opprettet i Tyskland på Luthers tid i 1534

Andre sider med samme tema:

• Kristi andre komme, og opprykkelsen av menigheten
• Bibelsteder i NT som omtaler Kristi gjenkomst
• Bibelsteder i NT som omtaler Kristi komme og hans åpenbarelse
• Tegn før Jesu andre komme: «Antikristus skal først åpenbare seg, og krever tilbedelse, også av de kristne
• Det store frafallet fra Bibelens kristendom
• Jesu gjenkomst og opprykkelsen av menigheten
• Gullbegeret som er full av styggedommer
• Interessant foredrag om hvordan ideen om tusenårsriket oppstod, og om 1000-års riket som ble forsøkt opprettet i Tysland på Luthers tid i 1534

I min ungdom hørte man nesten bare Jehovas Vitner som snakket om et fremtidig tusenårsrike her på jord. Men  i løpet av den siste tiden har det blitt mer og mer vanlig at man innen flere og flere norske kristne menigheter åpent lærer om et framtidig jordisk tusenårsrike, men dog ikke slik som Jehovas vitner lærer. Dette gjelder også innen de større norske lutherske menigheter, noe man nå og da får bekreftet når man lytter til deres mest kjente radiopastorer. Men også gjennom noen forkynnere som reiser for Ordet og Israel.

Sist uke leste jeg et interessant skriv om temaet, et foredrag som ble holdt ved den Lutherske Bekjennelseskirkens kirkemøte i 2019 av professor Keith Wessel. Jeg skal forsøke å gjengi litt av innholdet.

Ideen om et  «tusenårsrike»
Foredragsholderen forteller at ideen om et jordisk tusenårsrike er svært gammel, og at den har gjennomsyret mange kulturer til mange forskjellige tider. Han nevner flere ikke-kristne grupper som har hatt denne ide, slik som : muslimske, hinduistiske, persiske og koreanske. Denne ide har også vært levende innen norsk mytologi.

Tanken på et tusenårig rike stammer fra jødiske grupper som levde i den mellom-testamentlige tid da det florerte av apokalyptisk (læra om endetiden) litteratur. Denne drømmen ble raskt innlemmet i kristen tenkning.

Han nevner Barnabas’ brev fra begynnelsen av det 2. århundre, der verdens historie er beregnet til 7000 år, som en parallell til skapelsen på syv dager. Likesom den syvende dagen var en hellig sabbat, vil også det syvende tusenåret bli en hellig sabbat med hvile og fullkommenhet (Barnabas 15: 4-7). Av kristne biskoper som støttet denne tanke, nevner han biskopen Papias av Hieropolis (d. 163 e.Kr.) og Justin Martyr (d. 165 e.Kr.) m.fl. 

Tusenårsrike forsøkt opprettet i på Luthers tid i Münster i Tyskland i 1534
Også fra middelalderen var det levende et syn på et jordisk tusenårsrike. Det er interessant å lese hvordan det var i Tyskland og på Luthersk tid.

Vi er sikkert mange av oss klar over at Luther strengt fordømte gjendøperne, og en av begrunnelsene kan finnes i dette: På den tiden var det flere av gjendøperne som forsøkte å opprette et synlig Guds rike på jorden i Münster, ledet av Melchior Hoffman. Det var akkurat i rett tid da lutheranerne distanserte seg fra gjendøperne i bekjennelsen sin (Se artikkel XVII, Om Kristi gjenkomst og dom). Münster-opprøret som forsøkte å opprette det nye Jerusalem, startet i 1532, men ble slått kraftig ned av myndighetene året etter.

Slik ser vi at tanken på et synlig Guds rike på jord – et framtidig tusenårsrike med fred – har påvirket kristen tenkning gjennom snart 2000 år, og gjør det fortsatt nå, og kanskje ennå sterkere enn før.

Definisjon på tusenårsrike
Foreleseren nevner en definisjon som han anser for god: «Millenialisme (læren om tusenårsrike) er troen på at det skal komme en periode med fred og rettferdighet på jorden i samband med Kristi andre komme«.

Det finnes mange ulike variasjoner av hvordan de ulike gruppene tror at det kommer til å bli. Hver av den har sine egne tolkninger av hvordan Johannes Åpenbaring og tusenårsriket skal forståes, eller ulike tolkningsmetoder:

1. Preteristisk tolkningsmetode (Boken var kun ment å være til trøst og oppmuntring for kristne som led forfølgelser på den tiden boken ble skrevet. Ifølge denne tolkningen har Åpenbaringsboken ikke noe som helst å si om framtidige hendelser etter det første århundre).
2. Historismens tolkningsmetode (Fremhever bokens profetiske natur. Denne metode ble også kalt den «kirkehistoriske tolkningen». Bl.a. Luther brukte denne tolkningen).
3.  Futuristisk tolkningsmetode (Påstår at Åpenbaringsboken slett ikke ble skrevet for de samtidige leserne. I stedet ble den skrevet utelukkende for å tale om framtidige hendelser som lå langt framme i tid, og som bare skulle skje ved tidens ende).
4. Idealistisk tolkningsmetode (Denne metoden forsøkte å binde spesifikke dataljer i Åpenbaringsboken sammen med spesifikke historiske eller framtidige hendelser, men tolker symbolismen som vi finner i boken, som enkle, pittoreiske (som minner om kunstmaleri) beskrivelser av det pågående slaget mellom godt og ondt, mellom Satan og Kristus og Kristi rike). I artikkelen nevness det at Luther «flørtet» med denne metoden.

Kirkefader Augustin om tolkningen av «de tusen årene»
Han sier at dette kan tolkes på to måter:

1. En tolkning er at  denne hendelsen skal inntreffe i det sjette og siste tusenåret (denne sjette «dagen», det tidsrommet som nå passerer. Da Johannes talte om  den siste delen av dette tusenåret som «ett tusen år», brukte han – i overført betydning helheten for å beskrive en del).
2. Den andre tolkningenlar «de tusen år» stå for alle årene i den kristne tidsalder. Et fullkommennt tall (1000) som blir brukt for å beskrive «tidens fylde»…
   
   Hvor mye riktigere er det derfor ikke å la tallet «ett tusen» stå for helheten, siden det er som en kube, mens 100 bare er kcadratet av ti? På samme måte fins det ingen bedre tolkning av teksten: «Han har kommet i hu sin pakt for evig: Ordet han talte til tusen slektsledd», enn å forstå «tusen» som «alle» slektsledd. (City og God. 20.7)