av Kilde: Selitys Pyhän Paavalin epistolaan Roomalaisille (kokoelma), s. 50. Suom. K. G. Sirén. Helsinki 1897. (SLEY).
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
Skal vi synde siden vi ikke er under loven men under nåden? Rom 6:15.
Det Paulus her vil forklare, er følgende: Å være uten lov, dvs. at man ikke er under loven, er ikke det samme som å være lovløs. Man får altså ikke gjøre det man selv vil. Men det å være »under loven», det skjer når man strever med lovens gjerninger, uten at man først har fått del i nåden. Og da er det helt sikkert synden som hersker ved loven. For det finnes ikke en eneste en som av naturen elsker loven. Dette er en stor synd.
Men etter at vi har blitt benådet, gjør nåden loven kjær for oss. Derfor er det heller ikke noe synd i det lenger. Og etter å ha fått del i nåden, er ikke loven lenger vår fiende, men den er ett med oss. Dette er den rette friheten fra synden og loven. Paulus skriver om dette i slutten av kapittelet. Denne kristne friheten virker slik at man av en fri vilje bare vil gjøre det gode, og at man ønsker å leve gudfryktig, helt uten at loven tvinger en til det.
Denne friheten kalles derfor for den åndelige frihet. Den gjør ikke loven til intet, men den gir oss i gave alt det som loven krever. Denne åndelige frihet virker i oss en ny vilje og kjærlighet til loven. Og da er loven tilfreds, slik at den ikke lenger kan stille noe krav eller forlange noe mer.
