Agapao og agape – Guddommelig kjærlighet, kort innføring

Av Henry Baardsen, Alta

agapao (veab) = elske, holde av, høyakte, være trofast mot, gir uttrykk for en kjærlighet som er bygget på  aktelse, respekt eller ærefrykt i motsetning til en kjærlighet ev sanselig tilbøyelighet.

• Agapao (gresk) er en betingelsesløs kjærlighet – etter eget valg og som en viljeshandling. Ordet beskriver uovervinnelig vennlighet og ubeseiret godvilje. Agapao vil aldri søke annet enn det beste for andre mennesker.
• Agapao (verbet) og agape (substantivet) er begreper som beskriver Guds betingelsesløse kjærlighet. Den trenger ikke en tiltrekning eller en følelse (Hvordan skulle Gud ellers kunne ha elsket verden og oss syndere som ikke har noe å gi ham igjen for sin kjærlighet mot oss?).
  Agapao er  et ord som utelukkende hører hjemme i de kristnes samfunn. Det er en kjærlighet som er så godt som ukjent for forfattere utenom NT.

agape = kjærlighet, respekt, omsorg for andres velferd, kjærlighetsgave(r), kjærlighetsmåltid.

NT’s hovedord for kjærlighet er agapao (verb) med substantivet agape.  Ordet kan bety å vise godvilje og respekt, å være glad i noen, å være tilfreds med noe, å ønske velkommen, å ha sympati for. Virkelig styrke får agapao når ordet brukes for å betegne kjærligheten til det som er rett eller til en elsket person. I særlig grad gjelder det de tilfeller der agapao er brukt for å uttrykke kjærligheten til et barn som er foreldrenes eneste barn, og som de gir all kjærlighet. Dette er en betydningsnyanse som måtte benytte dette greske ord som uttrykk for den sjenerøse, givende kjærlighet som evangeliet bringer budskap om.

Agape brukes om:

1. Kjærlighet mellom mann og kvinne: «På samme måte skylder ektemennene å elske sine egne hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv», Ef 5:28.
2. Innbyrdes kjærlighet mellom troende: «Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere», Joh 15:12.
3. Kjærlighet til utenforstående: «Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg… og gudsfrykten i broderomsorg og broderomsorgen i kjærlighet», 2Pet 1:7.
4. Kjærlighet til fiender: «Dere har hørt at det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende.” Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere», Mat 5:43-44.
5. Faderens kjærlighet til Sønnen: «Men for at verden skal vite at Jeg elsker Faderen, så gjør Jeg slik Faderen har gitt Meg befaling om. Stå opp, la oss gå herfra!», Joh 14:31.
6. Guds kjærlighet til verden: «For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Énbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv», Joh 3:16.
7. Guds kjærlighet til syndere: «Men Gud viser Sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere», Rom 5:8.
8. Kristi kjærlighet til menigheten: «Dere ektemenn, elsk deres hustruer, slik også Kristus elsket menigheten og gav Seg Selv for den», Ef 5:25.
9. Kristi kjærlighet til det enkelte menneske: «Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav Seg Selv for meg», Gal 2:20.
10. Menneskets gjenkjærlighet til Gud: «Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først», 1Joh 4:19.

Videre brukes ordet agape for å åpenbare Guds dypeste vesen: Gud er kjærlighet. ”Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet”, 1Joh 4:8. Agape står ikke her som uttrykk for en egenskap hos Gud, et trekk ved Hans karakter, agape er uttrykk for Guds vesen.

Denne Guds kjærlighet soner og tilgir (ved Jesu stedsfortredende frelsesverk på Golgata), den gjenoppretter det brutte gudssamfunn ved at synderen tar imot denne Guds største kjærlighetsgave til frelse og evig liv, den gjenføder (ved evangeliet og den Hellige Ånd) til nytt liv, og fører mennesket inn i en ny livssituasjon i samfunn med Frelseren Jesus Kristus. Det å kjenne denne kjærlighet og komme til tro på den, er det som Bibelen kaller frelse.

Agape er ikke i første rekke store følelser eller tomme ord, men vilje og handling. For den som tar i mot denne Guds kjærlighet i Jesus Kristus, og lar den styre og lede i sitt liv, vil denne kjærlighet påvirke og beherske hans motiver både i sitt forhold til Gud og sine medmennesker, og den vil også styre hans handlinger.

I sentrum av det kristne liv står kjærligheten. Når så meget foregår sammen med det timelige, blir disse tre stående: tro, håp og kjærlighet. Men også blant de evige ting gjelder det: ”Størst av dem er agape”, 1 Kor 13:13.

Kilde: Gresk-norsk leksikon, Studiebibelen, noe bearbeidet.