av Ordet «birc-karl» betyr ifølger «Folket i Nord» følgender: Forstavelsen «birk» betydde «en spesiell rett, en juridisk anvendelse adskilt fra vanlig rettspraksis. Det var ofte et eget område, for eksempel en fiskeleir (retten til å fiske i visse innsjøer), et handelssted eller en egen ordning på landsbygda».
Birkarlene var de opprinnelige og eldste bøndene som levde i sognene Torneå, Luleå og Piteå, og som hadde rett til å beskatte samene og å handle med dem. Birkarlene som jeg her skal skrive litt om, levde og virket i sognet Torneå og nordover på begge sider av Torneådalen. De hadde rett til å besøke samene, og i en viss grad vandret de med samene til deres sommerbeiter i Nord-Norge fra Ofoten i sør til Vadsø i nord, eller så besøkte de dem der for å drive handel med dem eller for å kreve inn skatt.
- Litt om birkarlenes historie
- Oversikt over 21 av birkarlene som var mine direkte forfedre (i dag vet jeg om 34 av dem )
I forbindelse med mine finskstudier på slutten av 1970- og på 1990-tallet, ble jeg litt kjent finsk historie generelt og med med birkarlene og deres helt spesielle historie. Men særlig nå, etter at jeg ble pensjonist og fikk interesse for slektsforskning, har interessen også for birkarlene vokst. Årsaken til det, er at birkarlene er en stor og naturlig del av min egen slektsbakgrunn. Foreløpig har jeg funnet ut at 34 av mine direkte stamfedre var birkarler. Felles for dem var at de bodde i området Torneå og nordover til Pello, både på finsk og svensk side. De var fastboende bønder med rett til å drive handel, noe som særlig foregikk under vinterhalvåret. Birkarlene handlet særlig med samene, og da gjerne med de ulike siida-lederne innen sitt distrikt.
Det vi bør minnes, er at nåværende grense langs Torneå- og Muonioelva fantes ikke da, den ble fastsatt først i 1809 under Freden i Fredrikshamn da Sverige i forhandlinger med Russland måtte gi fra seg Finland til Russland . Helt fra 1150 til 1809 hadde dagens Finland vært en del av Sverige. Men fra 1809 til 1917 ble Finland en autonom stat under Russland, storfyrstedømmet Finland. Først 6. desember 1917 erklærte Finland seg som et selvstendig land.
Birkarler fra Chore-slekta – noen av våre direkte slektninger
- Den aller eldste av birkarlene i Chore-slekta var bikarlen Johan Chore, født så tidlig som på begynnelsen av 1300-tallet, sannsynligvis i Novgorod. Han var birkarl i Tornedalen, innsatt av Jaroslav III fyrsten i Novgorod (Kilde: Grand Princes of Novgorod c.859-1478, project on Geni). En direkte etterkommer av Johan Chore giftet seg med en annen av min fars direkte slektning – med sine slektsrøtter i Tyskland – og flyttet etter hvert nordover gjennom Tornedalen og endte opp her i Alta og litt senere på min fars hjemsted i Kvalsund, først i Neverfjord og deretter på Klubben i Kvalsund kommune. På geni.com kan jeg lese: «Johan Chore is your 18th great grandfather», altså min «18. bestefar» slik jeg velger å kalle dem i denne artikkel.
En annen liten detalj som er interessant for meg, er at min farfars søsters mann, Israel Myrland fra Kvalsund, også var en direkte etterkommer av birkarl-slekten Chore. Andre birkarler fra Chore-slekta som vi er etterkommere av, er: - Jöns Hansson Chore/Kuorenn, f. 1450. Han er min «13. bestefar«. Han ble født i Vojakkala, litt nord for Torneå.
- Birkarl Jöns Henriksson Chore, Pelttari (1490-1575). Også han ble født i Vojakkala, hvor han også døde. Jöns er min «12. bestefar» på min far Riktor Baardsens side.
- Birkarl og sheriff Nils Jönsson Chore, f. 1510 i Vojakkala, d. 1580 i Suensaari (Tornio), Finland/Sverige. Han er min «11. bestefar». Ifølge geni.com var han med og forhandlet med kong Gustav Wasa i 1553 om birkarlenes skatt.
- Lensmann og birkarl Eskil Nilsson Chore, (1540-1590), Torneo, Sverige. Han var min «10. bestefar».
Slik vi kan legge merke til, ble birkarlene med hovedansvaret for nedre del av Tornedalen rekruttert fra den ene og samme Chore-slekta. Den første av dem var innsatt av fyrsten i Novgorod, mens resten ble innsatt av svenskekongen. Det som virker å være tilfelle med alle de 34 birkarlene i vår slekt, er at bikarl-tjenesten kun var en «delstilling» , slik at de særlig på sommeren måtte ha annen jobb ved siden av at de drev handel med samene og innkrevde skatt av dem. De fleste av dem var bønder, drev med fangst og fiske, de drev handel eller hadde offentlige tjenester som lensmenn, lærere, rådmenn eller annet. En annen forutsetning var at de behersket alle språkene på Nord-Kalotten, finsk, samisk, svensk og norsk. Dessuten var de helt avhengige av tillit, både fra myndighetene, fra samene og fra øvrig befolkning.
Birkarl-slekta Rechardt
Rechardt-slekta kom fra Tyskland. Den eldste av dem, Innes Reechardt, var født i 1470 og døde i 1540. Han var min «12. bestefar». En sammenhengende fars-linje går fra han helt til våre barnebarn som er gutter i til sammen 17 generasjoner. Slektsnavnet Rechardt ble i vår slektsgren bevart helt til Israel Samuelsen Rechardt, som ble født i Alta, døde her i Alta i 1779. Hans sønn, Joen Israelsen Rechardt, flyttet til Neverfjord i Kvalsund, og bevarte slektsnavnet Rechardt til han døde i 1824. Det samme gjorde Peder Israelsen Rechardt som bodde i Kåfjord i Alta. Han beholdt også det tyske slektsnavnet til han døde i 1804. Deres bror Israel Israelsen Rechardt f. 1764, flyttet til Skillefjord i Alta. En søster av dem var Kirsten Israelsdatter Rechardt (1749-1808) som giftet seg med Niels Mortensen fra Rafsbotn. Ytterlig en datter av Israel Samuelsen Rechardt var Ragnhild Israelsdatter, født 1751. Hun døde i Bekkarfjord på Seiland, og var gift med Clemet Christiansen (1750-1811). Han var født i Bekkarfjord i Vargsundet, og døde også der. Min stamfar Israel Samuelsen Rechardt hadde ennå en datter, Anne Israelsdatter, født 1761. Hun ble gift med Aslach Andersen (1762-1808) fra Leirbotn i Alta, hvor de ogå bodde.
Vår stamfar – deres bror og sønn til Israel Samuelsen Rechardt fra Alta – tok etternavnet Israelsen, siden hans far hette Israel. Også han flyttet til Neverfjord i Kvalsund. Hans sønn, min tippoldefar Bor/Bård Samuelsen, ble født i Neverfjord men flyttet senere til Brensvik i Kvalsund. Han var omgangsskolelærer i Hammerfest landsogn, og behersket norsk, finsk og samisk, slik alle i Rechardt-slekta gjorde. Å være lærer på den tiden var svært krevende, siden de måtte ro mellom 8 distrikter fra Saraby, Seiland og Kvaløya i vest og Klubben i øst, som for øvrig var hvor min far ble født og vokste opp. Så underviste de barna i fire uker på hvert sted. Gode skriftlige og muntlige språkkunnskaper i alle tre språk var en forutsetning. De fleste barna på den tiden hadde kvensk eller samisk som sine hjemmespråk, samtidig som en del kun behersket norsk.
Etter hva jeg har funnet ut, var det kun to birkarler fra vår gren av den tyske Rechardt-slekta. Disse var:
6. Lensmann, borgemester, birkarl og handelsmann Abraham Larsson Rechardt (1590-1660) fra Torneå. Hans mor var fra birkarl-slekta Chore, Brita Eskilsdotter Chore. Han var min 8. bestefar. Allerede i 1613 var han lensmann i Torneå og Haparanda. Ifølge geni.com var han dessuten sheriff, handelsmann og bonde, dessuten borgemester pluss vervene som fylkesmann og ordfører en tid.
7. Birkarl, handelsmann og bonde Israel Abrahamsson Rechardt, (1638-1687). Han var min «7. bestefar». Israel var gift med Anna Nilsdotter, datter av presten sogneprest Nicolaus Nicolai Ulopulitanus og N.N. Nicolausdotter Falch som begge var mine «8. besteforeldre». Henne far var Nicolaus Philippi Falch fra Ikaalinen i Pirkkala, men som flyttet til Øvertornreå og ble sogneprest der. Han var min «9. bestefar.
Det som for øvrig kan fortelles om Rechardt-slekta, var at fra slutten av 1600-tallet – i 6-7 generasjone7 og i nesten 200 år – var alle Rechardt-slektens mannlige medlemmer i Torneå kjøpmenn. Blant dem var det to birkarler (som jeg kjenner til), tre var rådmenn, en var borgemester, noen var lensmenn. Man antar at Rechardt-slektens stamfar var en tysk kjøpmann. Slik det var vanlig på den tiden, tok mange av dem nye etternavn, ut fra hva deres fars fornavn var. Dette var også tilfelle i Rechardt-slekta.
Birkarl-slekta Pajainen
Pajainen-slekta kom til Tornedalen fra Savolax i Øst-Finland allerede så tidlig som på … Den eldste av dem var Påhl Pajainen, født i 1475 i Savo i Finland. Han var min «13. bestefar». Påhl hadde to sønner, Nils Påhlsson Pajainen og Lars Lauri Påhlsson Pajainen. Så lagt jeg har funnet ut, var det tre i Pajainen-slekta som var birkarler, og som var mine direkte forfedre:
… kommer…
Birkarl-slekta Rahtu
… kommer…
Birkarl-slekta Toolainen
… kommer…
Birkarl-slekta Tulkki/Tulkkila
… kommer…
Birkarl-slekta Toolainen
… kommer…
Birkarler i Kyrö-slekta
… kommer…
Birkarl-slekta Karinen/Kariste
… kommer…
Birkarl-slekta Pajanen
… kommer…
Birkarler i Kohkoinen-slekta
… kommer…
