av Så tidlig som i 1980 bygde vi vår enebolig på Kronstadbakken 12 i Alta. Mesteparten av bygningsmaterialene ble innkjøpt i Finland. På den tiden var det vanlig i Finland å benytte fasadetegel på utvendige vegger i stedet for utvendig panel. I byggesøknaden søkte vi derfor tillatelse til det, og fikk innvilget det med bygningssjef Kranes underskrift. Etter at huset var ferdig og fasadetegelen var murt, får vi et brev underskrevet av selveste bygningssjefen om at bruk av tegel ikke kom til å bli godkjent, siden slikt ikke tillatt. Det jeg gjorde, var å ta med innvilgelsen av byggesøknaden underskrevet av bygningssjef Krane, og så ba jeg om et møte med han. Vel, sier han, det var ved en feiltakelse han underskrev søknaden. Den lå i en stor bunke med søknader om byggetillatelse fra Kaiskuri-området.
‘
Slik ble huset seende ut, selv om bygningssjefen ikke var fornøyd med resultatet. Og fortsatt er husfasadeene som de var for 44 år siden da huset var nytt.
Tid for rehabilitering av utvendig trappenedgang
Noe vi ikke har vært fornøyd med, er utvendig trappenedgang til underetasjen. Alltid når vi har foretatt fornying, har den blitt nedprioritert. Men på forsommeren da vi så på en utstilling på Fargerike, fant vi flisene vi ønsket og kjøpte inn det vi trengte. For tre uker siden gikk jeg i gang. En lastebil hadde kjørt for nær muren, slik at muren sprakk og veggen ble trykket inn. Så det var det første som måtte fikses.
 |
 |
Slik bildet ovenfor til venstre viser, sprakk hele muren ovenfra og ned pga. trykket fra lastebilen. Først meislet jeg en dyp v-fuge både på innsiden og utsiden av muren, boret inn armeringsjern, forskalte og støpte på nytt. Dersom jeg hadde armert muren, hadde skaden neppe blitt så stor som den ble.
Bildet ovenfor viser at det tydelig virkelig var behov for fornyelse av kjellernedgang. På tross av at den er plassert ved husets hovedinngang, påminte den mer om husets «bakgård».
Avretting av veggen og klargjøring for fliselegging
Flisene vi kjøpte, var 60×60. Legging av så store fliser forutsetter at veggene er både bene og loddrette. Siden kjellernedgangen var trykket inn, var den heller ikke helt snorben, og dermed ikke klar for fliselegging. Og da ble spørsmålet: Hvordan skal dette ordnes uten å leie inn fagfolk? Mitt første forslag var å lage en lettvegg av impregnert materiale, kle den med gipsplater for så å legge flisene på dem. Men nei, sa en av «ekspertene» i et av byggevarehusene i Alta-vest: «Det blir ikke godt nok. Selv impregnert treverk vil etter hvert råtne når det er utsatt for slike uteforhold». Og så ga han meg grundig opplæring i hvilke materialer jeg heller skulle kjøpe inn og hvordan prosedyren skulle utføres. Og en slik erfaren bygningsarbeider og anleggsleder med 60 års relevant praksis valgte jeg å stole på.
Etter at XPS-platene var stablet på plass slik de skulle være, måtte jeg bygge et foreløpig bindingsverk for å sikre at underlaget for flisene skulle bli på en rett linje og samtidig loddrett. For å lime platene til betongen, primet jeg først betongen. Deretter boret jeg ca. 10 mm hull i platene ca. 20 cm. mellom hvert hull. Så skummet jeg monteringsskum mellom platene og betongen, slik at platene skulle limes fast.
På bildet ovenfor til høyre kan man se sluttresultatet. Man ser dessuten at jeg har limt spesialplate på toppen av muren, men før det la jeg mansjettbånd over hjørnene og påførte våtroms smøremembran. Dermed er det ingen fare at regnvann skal kunne trenge inn i isolasjonen og forårsake frostsprengning. Så primet jeg alle flatene slik at fliselimet helt sikkert skal få god vedheft.
Selve fliseleggingen
Slik bildene viser, er flisene forholdsvis store, 60×60. Dette krever at veggene må være helt i lodd. Jeg ble anbefalt å legge kun 2 mm fugeåpning, noe som gjør fliseleggingen ennå mer krevende. Siden toppen av øverste flise måtte bli helt vannrett og både den og nest øverste flise skulle ha full høyde, var det kun den nederste flisens som skulles kappes nede ved gulvet. Det var derfor helt avgjørende å få topp nederste fliserad nøyaktig i rett høyde. Ellers ville jeg fått problemer med den øverste flisen. Dersom dette ikke hadde lyktes, ville jeg måtte kappe øverste flise, og det ville ikke ha blitt pent. Men ved å følge en god gammel regel om å måle flere ganger, lyktes jeg veldig bra til å være en amatør. Dog har jeg lagt fliser mange ganger tidligere. Men denne gangen var det mer krevende siden flisene var store og tunge, og jeg var helt alene.
Ytterlig en sak som kompliserte fliseleggingen så sent på høsten, var at det har regnet en god del, og dessuten vært kuldegrader flere netter og delvis på morgenen og på kvelden. Og da går det som kjent ikke å legge fliser for da får man ikke fliselimet til å tørke. Først bygde jeg kjellerinngangen med en presenning. Men når det ble frost, var det ikke nok til å klare å holde varmen med en 3 KW varmevifte. Løsningen ble da å bygge inn kjellernedgangen med 5 cm isoporplater, og dette var nok for å holde god arbeidstemperatur slik at jobben lykkes. Men alt slikt tar litt tid, samtidig som det kostet noen kroner. Men bra ble det. For nå er verken regn, snø eller litt kulde noe hinder for å få fullført største delen av prosjektet.
…. fortsetter…
‘
*
