av Også i dag hadde vi et meget godt frammøte på formiddagstreffet i vårt nye og flotte bedehus på Elvebakken. Utsikten over nedre del av Altaelva og Alta bru skapte en vakker ramme for formiddagstreffet i det herlige høstværet mens solen skinte som vakrest. I dag – slik som også for to uker siden – hadde vi mange gjester fra noen av de kommunale institusjonene. Til sammen var vi faktisk hele 38 personer som var samlet til gode samtaler og sosialt samvær, med bønn, salmer, til en enkel lunch og til en andaktsstund rundt Guds Ord.
Også denne gangen var det min lott å ta ansvaret for andakten og avslutningsbønnen, mens resten av programmet ble ivaretatt av dyktige personer knyttet til menighetens diakoniutvalg. Bare det praktiske med tilrettelegging av lokalet, det å tilberede lunch til 22 gjester og en rimelig stor gruppe av oss som vanligvis deltar på arrangementene, er i seg selv ikke en så helt liten oppgave for diakoniutvalget og deres medhjelpere.
I tillegg til formiddagstreffene har diakoniutvalget ansvaret for å tilrettelegge for regelmessige andakter på tre av kommunens institusjoner, men da sammen med en gruppe av menighetens yngre medlemmer. Et utrolig flott tiltak, slik også formiddagstreffene er det. Så all takk til diakoniutvalget og til alle som hjelper dem på ulike måter.
Da jeg i dag kom hjem fra formiddagstreffet, kom jeg til å tenke på at nøyaktig slik har vi brukt å ha det på våre mange misjonsreiser til Murmansk-regionen. Også der har vi brukt å besøke forskjellige institusjoner med sang, andakt, sosialt samvær og til gode samtaler. En flott måte å drive misjon på for å føre ut det gode budskapet om Jesus Kristus. Og gjennom forkynnelsen av evangeliet virker Gud, og kan skape en levende tro i tilhørernes hjerter. Selv om man bare skulle være to eller tre som kommer sammen i Jesu navn, og hvor Han er den høyeste gjest, har han lovet å være tilstede med sine egne. Dette er noe vi ofte har fått erfare, også i dag. For meg virker det som om Gud er i ferd med å åpne en ny dør for evangeliets arbeid her lokalt. Så får vi alle be om et Herren selv skal velsigne dette arbeidet, han alene til takk, lov og pris, og oss til oppvekkelse, formaning, trøst og velsignelse.
Det som kom i mine tanker i forbindelse med andakten i dag, var Herrens invitasjon og løfter om muligheten til å få del i den nye og evige pakt og i alle de åndelige velsignelsene i Jesus Kristus. De som ved troen har del i dette allerede her i nådetiden, kalles for «den ætt som Herren har velsignet» (Jes 61:9). De gleder seg i Herren, og fryder seg i sin Gud. Takket være troen på Jesu fullkomne soningsverk på Golgata, er de allerede her i tiden ikledd frelsens drakt og svøpet i rettferdighetens kappe, lik brudgommen som er gjort rede for det himmelske bryllupet.
Større velsignelse og lykke finnes det neppe! Og alt dette byr Herren oss, uten penger og uten betaling. Et slikt tilbud er alt for godt til å kunne takke nei til! Gjør man det, betyr det i praksis at man takker nei til Guds velsignelse, til muligheten til å bli frelst og til tilbudet om å få del i det evige liv i himmelens herlighet.
Hør gjerne mer om hva hvordan Herren kaller oss og hva han tilbyr oss gjennom sitt Ord ved å følge linken nedenfor.
Alta 10. oktober 2024
Henry Baardsen
