av Elvebakken 4-1-86
Til NN
Har mottatt ditt brev med spørsmål om Alta læstadianerne og hva de står for.
For det første gjør jeg oppmerksom på at benevnelsen «Alta-retningen» er forholdsvis ny, etter at tyngden av vår fraksjon i Norge hovedsakelig er i Alta. Vi hører egentlig til Gammellæstadianerne, men etter en splittelse i Finland i 1934 ble vi kalt av andre for de småførstefødte. Jeg skal i korthet prøve å svare på dine spørsmål:
Arvesynden
Arvesynden er synden som kom til verden ved menneskenes ulydighet mot Gud og som fordervet hele menneskeheten. Kristus har forsonet all synd, også arvesynden. Derfor dømmer vi ikke de små barn, men døper dem for at de skal få del i dåpens dyrebare nådepakt. Ifølge Luther og Læstadius har barna tro, som også Jesus sier: «…disse små som tror på meg».
Gjenfødelse
Gjenfødelse er å få den Hellige Ånd. Peter sier at Kornelius’ husfolk ble døpt med den Hellige Ånd (Se Apg 11:15-16). Men etter at de fikk den Hellige Ånd, mottok de vanndåpen. De døpte i Samaria hadde ikke fått den Hellige Ånd, dette skjedde senere ved apostlenes håndspåleggelse (Apg 8:14-17). Av dette ser vi klart at det å få den Hellige Ånd, eller å bli født på ny, ikke er bundet til dåpen. Men betingelse for å bli salig, er dog: «Den som tror og blir døpt». Luther siterer Augustinus og sier: «Sakramentet gjør ikke rettferdig, men troen som annammer ( mottar) sakramentet» (Kirkepostillen).
Er omvendelse det samme som gjenfødelse?
Om omvendelse er gjenfødelse, til det kan jeg ikke si annet enn Jesus sa til Nikodemus som jo var omskåret etter loven: «Det bør eder å fødes på ny». Vi blir et Guds barn når Gud gir oss troen og den Hellige Ånd i våre hjerter. Vi føder ikke oss selv, kan heller ikke bestemme tid eller sted etter vår egen vilje. Men som Jakob sier: «Etter sin vilje har han født oss ved sannhetens ord». Det er altså troen på ordet som gjenføder, slik Peter også sier: «I som er gjenfødt, ikke av forkrenkelig (forgjengelig) men av uforkrenkelig (uforgjengelig) sæd, ved Guds ord som forblir evinnelig«. Evangeliet er Guds kraft til salighet for hver den som tror.
Syndsbekjennelsen
Syndsbekjennelsen er en frukt av troen. Den som gjør sannheten kommer til lyset, for at hans gjerninger må bli åpenbart. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig… (så han forlater oss syndene, og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss).
Å bli frelst, er å bli et Guds barn. Det er å komme til Guds forsamling og å bli et lem på Kristi legeme. Det er å komme til lyset og å ha samfunn med hverandre. Altså ikke i det skjulte og alene.
Loven
Loven er satt for å vekke opp menneskene fra synden, for at hver munn skal bli tilstoppet og all verden skal bli skyldig for Guds dom (Rom 3:19). Guds barn er ikke under loven men under nåden. Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror. Kristi lov eller Åndens lov som er skrevet i våre hjerter, er Guds barns rettesnor. Den leder til all sannhet. Den inneholder de 10 bud og mer enn det.
Det er ved Ånden og ikke ved loven vi døder kjødets gjerninger (Rom 8). Vi har lyst til Guds lov etter vårt innvortes menneske. Men Gud taler ikke fra Sinais torden til sine barn. Vi er ikke kommet til Sinais berg, men til Sions berg (Hebr 12:18, 22). Den gode hyrde jager og driver ikke sine får, men går foran dem, og fårene følger etter ham fordi de kjenner hans røst. Vi har ikke fått trelldoms ånd atter til frykt, men Guds barn lever i barnlig frykt.
Kåre Suhr
