av I går, 7. desember, hadde vi en flott og høytidelig juleavslutning av formiddagstreffet i regi av ELM. Menighetens diakoniutvalg, sammen med en del energiske kvinner som ennå ikke er pensjonister, har stilt opp for å glede mange pensjonister og eldre personer annen hver torsdag år etter år, i alle fall i 6-7 år til nå. Torsdagstreffene er et høydepunkt for mange, noe veldig mange ser fram til med stor glede. Som oftest møtes vi alt fra 10-12 til godt over 20 personer hovedsakelig fra Alta øst, men det er også noen som trofast stiller opp fra Bossekop og fra Apanes, og også fra Tverrelvdalen. Vi møtes til bønn, sanger og salmer, minner fra ungdommen og fra gammel tid, sjelesørgeriske samtaler om utfordringer i hverdagslivet, forbønn og andakt.
I år ble vårterminen avsluttet med en trivelig busstur til Nord-Reisa. Første stopp på turen var Burfjord kirke hvor folk fra stedet orienterte om bygdas og kirkas historie, og litt om den læstadianske menighets historie fra Kvænangen. Også i Nord-Reisa kirke fikk vi en flott historiegjennomgang av stedets organist, og en orientering om kirkas og bygdas historie. Etter det spiste vi en god middag på Storslett, før vi startet hjemover.
I går spiste vi felles julemiddag på torsdagstreffet med ribbe og alt annet deilig tilbehør. Før det sang vi mange kjente og kjære advents- og julesanger, vi hadde gode samtaler og hyggelig samvær, og hørte andakt, denne gang om temaet «advent» og dens innhold og budskap til oss nå i 2023. Menigheten i Laodikea – som teksten handlet om – har et alvorlig og advarende innhold også til oss. De kristne i menigheten der hadde blitt åndelig rike og stolte, og var selv seg nok. De hadde stengt Jesus på yttersiden av menighetens dør. For Jesus var deres åndelige stolthet og frafall til stor sorg, siden han elsket dem så høyt. Derfor oppmuntret han dem alvorlig til å våkne opp og ta det alvorlig, og til å omvende seg. Kjærlig banket han på døra både til enkeltkristne og til menigheten som helhet, og han håpet på å få slippe inn med sin velsignelse og for å være Herre i deres liv. Også i dag er det fare for at vi ikke prioriterer plass til Jesus i våre hjerter. Det er så mye annet vi gir høyere prioritet og som får førsteplassen i våre liv, noe som er mer spennende. Siden vi ikke kan tjene to herrer samtidig, og det ikke er plass i våre hjerter både til Jesus og til noen vi prioriterer høyere enn han, vil Jesus automatisk bli stengt ute fra hjertet, slik det gikk for de kristne i Laodikea. Men siden han elsker oss så høyt, ønsker han så gjerne at også vi skal tenke alvorlig over, om også vi har stengt ham ute, og ta imot hans tilbud om frelse samt å gi ham æresplassen i våre liv. Å takke ja til dette tilbudet, vil garantert ingen angre på, særlig ikke med tanke på frelsen og evigheten. Et slikt godt tilbud som Jesus ga til de kristne i Laodikea, er varmt å anbefale, ikke bare for kristne som har prioritert feil, men for absolutt alle!
Siden jeg er den ensete av oss predikanter i ELM som er pensjonist og som har mulighet til å møte opp midt i arbeidstida, ble det min lott også denne gangen å ta ansvaret for andakten. Men det bør bemerkes at foruten meg er det mange av de andre som gjerne medvirker enten ved å lese et stykke fra et åndelig blad, dele et salmevers eller et avisinnlegg med oss andre, å fortelle om noen av sine tanker eller bekymringer, eller å gi et kort vitnespyrd om sin tro og sine opplevelser knyttet ti det å få være en kristen og et Guds barn. Og alt slikt gleder vi alle oss av! For det gir oss et vitnespyrd om at en levende tro ennå er virksom blant oss, i 2023. Faktisk har jeg møtt mange unge voksne så har gitt uttrykk for at de «misunner oss», og så gjerne skulle ha ønsket et tilvarende tilbud også for den yngre generasjonen i ELM. Det får vi sammen be om og håpe på!
Andakt: «Se, jeg står for døren og banker…» :
