av For noen dager siden lyttet jeg og mange andre til en preken fra høstforsamlingen i Billefjord. Siden talen ligger på hjemmesiden til Rafsbotn læstadianske menighet, så var det naturlig å gå ut fra at også de og deres egne predikanter var enige i innholdet og i den skarpe kritikken og fordømmelsen mot visse predikanter i vekkelsen som kom fram i den delen av prekenen som jeg refererer til. I motsatt fall bør de gi det tydelig til kjenne og ta avstand fra en slik lære, ellers vil de også kunne bli identifisert med et slikt ubibelsk syn. Lar RLM denne prekenen stå publisert på sin hjemmeside, er også de etter manges syn med på å spre denne ubibelske læra og den grunnløse kritikken som sannsynligvis allerede har spredde seg til nesten alle menighetene i vår gren av vekkelsen, og at dette dermed vil kunne bidra til at de allerede eksisterende spenningene og konfliktene ytterlig vil kunne øke ute i menighetene, før en mulig ny splittelse kan bli en realitet. Det er absolutt ikke utenkelig.
Når en predikant i vår vekkelse offentlig på et kristent høstmøte 9.9.2023 tar opp kampen mot uspesifiserte predikanter definert som «vår kristenhets fiender», tar han egentlig ikke opp kampen mot dem, men mot deler av apostlenes lærdommer og mot Skriftens Herre og hva Jesus har lært i spørsmålet om syndsbekjennelse og tilgivelse av synder, bl.a. i Fader-vår bønnen (Luk 11:4), mot dåpen som Jesus har befalt skal utføres i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn (Matt 28:19; Apg 22:16), mot den hellige nattverd og ordene Jesus sier: «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse» (Matt 26:28), så betyr det det samme som at man i verste fall vil kunne bli funnet stridende mot Gud og hans ord. For i Apg 5 kan vi lese om når apostelen Paulus ble anklaget og stilt innfor det høye Råd. Da advarte rabbineren og lovlæreren Gamaliel Rådet og sa: «Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud!« (Apg 5:39). I dette tilfelle hørte Rådet på Gamaliels advarsel, og det gjør også vi klokt i å gjøre.
Gjennomgående ble det i prekenen jeg viser til talt om lærespørsmål som ble påstått det læres feil i innen den læstadianske vekkelse i dag. Det ble ikke nevnt hvilke menigheter det siktes til eller hvilke predikanter det gjelder, så her ble det overlatt til enhver tilhører å gjette seg fram til hvem det siktes til, altså en svært upresis kritikk som gjør større skade enn nytte. Selvsagt kunne han sikte til at han var bekymret for menigheter og for predikanter i Sverige og/eller i Finland, men det sa han ikke noe om det. Men siden han talte dette i Norge og kun for norske tilhørere, er det mer nærgående å tenke at han siktet til en menighet i Norge som har predikanter. Og da blir alt mye lettere å finne ut av, særlig når man ser saken i en viss annen sammenheng, og i lys av en annen alvorlig og helt ubegrunnet kritikk som har blitt framsatt i sommer. Innen vår gren av vekkelsen her i Norge er det predikanter kun i to menigheter, og det er i ELM og i RLM. Slik jeg forstår, var det sistnevnte menighet som i stor grad stod for arrangeringen av høstsamlingen, så det er lite sannsynlig at han rettet den skarpe og dømmende kritikken mot dem. For hadde det vært tilfelle, ville han neppe blitt tilkalt av dem. Mer trolig kan han ha rettet kritikken mot ELM og på oss tre som er predikanter her, og muligens på noen få andre som underviser i menigheten vår. Det som gjør et jeg tenker slik, er at det i det siste har blitt satt ut et falsk rykte om at vi i ELM ikke har en saliggjørende lære. Andre igjen har uttalt at den Hellige Ånd ikke virker gjennom vår forkynnelse og i vår menighet. I virkeligheten betyr kanskje det at man verken bli frelst gjennom det vi forkynner, og at kristne kan heller ikke bli bevart i en levende og saliggjørende tro gjennom vår forkynnelse. For meg som personlig opplevde den nøyaktig samme kritikken og fordømmelsen av gammellæstadianerne SRK for nøyaktig 50 år siden, er faktisk alt jeg i 1973 fikk oppleve, helt identisk med den ubegrunnede kritikken og fordømmelsen nå . Men på ett område var SRK’ kritikk mildere. For de innrømmet at vi har en saliggjørende lære, den samme lære også de forkynte. Men av våre egne vekkelsesfolk får vi nå høre at ikke engang det er tilfelle når det gjelder ELM.
Også SRK signaliserte tydelig at den Hellige Ånd ikke var virksom i vår forsamling, og heller ikke i hele vår gren av vekkelsen. Ved en misforståelse hilste mange av dem på meg med Guds fred. Det ble de tilrettevist for av en av predikantene. Og med meg som tilskuer ba ca. 30 av dem som hadde hilst på meg om tilgivelse. Den synd fikk de tilgitt. Den tilga predikanten for hver enkelt av dem «i Jesu navn og blod». Selv om de godtok at det hos oss ble forkynt «en saliggjørende lære», var det allikevel til ingen nytte selv om også alle mine synder var stadfestet forlatt i Jesu navn og blod, siden den Hellige Ånd ikke var nærværende og virksom hos oss men bare i deres menigheter og gjennom deres predikanter. Derfor sa de direkte til meg som en nyomvendt 22-åring: «Du slipper ikke til himmelen!!!» Og vår egen predikantbroder fra vår gren av vekkelsen uttrykte nå egentlig nøyaktig det samme for fem dager siden på høstmøtet i Billefjord, men ennå skarpere og mer fordømmende. Han sa følgende:
- «Når Ånden slokner eller når troen slokner, så tiltar «konsterna». Og siden man ikke har den rette lære, så må man ha surrogat, noe som er «i stedet for». Og da begynner man å vandre i en egenrettferdighets lære. Og denne egenrettferdighetens lære, den leder ikke til himmelen. Men den leder bare bort fra himmelen. Og den leder en gang til et evig helvete og ild«.
Etter hans vurdering har Ånden og troens lampe allerede har sluknet. Som følge av det, forkynnes det, sier han, egenrettferdighetens lære, noe som ikke leder til himmelen. Men etter hans uttalelse, er denne forkynnelsen noe som fører til fortapelse, til helvete og til den ild som skal brenne der. Slik predikantbrødrene Jakob og Andreas Wentin sa til meg i 1973, etter at jeg og alle predikantene i vår gren av vekkelsen ble forkastet og fordømt, og etter SRK’s ord ville komme til å møte en stengt himmelport, at opplevelsen ville komme til å bli til nytte for meg. I dag skjønner jeg dem, de fikk rett. Bare det at fordømmelsen nå er skarpere og mer spesifikke, og kommer fra samme gren av vekkelsen som oss.
Dette er en svært alvorlig anklage og en kraftig fordømmelse av sine egne predikantbrødre innen samme gren av vekkelsen som vi selvsagt tar på aller største alvor. Og disse anklagene og denne fordømmelsen fikk han fritt komme med på et norsk høstmøte hvor Rafsbotn læstadianske menighet hovedsakelig stod som arrangør av, og hvor alle fire predikanter fra Rafsbotn var til stede. Hvilke uendelig stor skade vil ikke slikt forårsake i vår vekkelse, det kan enhver lett tenke seg.
Som barn opplevde jeg ganske nøyaktig det samme da vår menighet ble delt i to, etter langvarige og dyptgående indre konflikter. At slikt er kjødelig og en stor synd, er det ingen tvil om. Og fortsatt er alle disse feilaktige beskyldningene og fordømmelsene offentlig publisert via RLM’s hjemmeside, og er allerede lyttet til av nesten tusen uskyldige som blir offer for en slik offentlig nedsnakking og spredning av en rekke usannheter. Slikt kan absolutt ikke få fortsette, og dette står Rafsbotn læstadianske menighet og deres predikanter ansvarlige for dersom slikt får stå publisert, og ikke blir tatt avstand fra! Derfor ber jeg innstendig om at vi må få et grundig krisemøte snarest! Dette skrev jeg 14.9.
Møte med predikant TP fra RLM
I dag 16.9. tok predikant TP kontakt med meg og ønsket å komme på besøk, og vi hadde en rimelig grundig og god samtale hvor vi gjennomgikk deler av forkynnelsen som kom fram i nevnte tale, men også i korthet kom inn på noen av de lærepunktene som er nevnt nedenfor. Siden han delvis var opptatt med andre gjøremål under tiden talen ble hold, fikk han ikke hørt hele talen. Og det hadde han ikke gjort da vi i dag møttes for å drøfte kritikken som kom fram i talen. Men jeg er glad for at han tok avstand fra fordømmelsene som kom fram i talen, og det er bra! Det andre som han dessuten ønsket å understreke, var at han holder oss predikanter i ELM som likeverdige Ordets forkynnere og Kristi sendebud, og at vi predikanter i ELM forkynner en saliggjørende lære. Og det samme synet står også i allefall en av de andre predikantene i RLM for, ifølge TP. Og det burde jo være et godt utgangspunkt for nye og grundigere samtaler hvor også forhåpentligvis flere ledelsen og predikantene fra begge menighetene deltar. At den saliggjørende tro ikke finnes i ELM, slik det har kommet fram sist sommer, kommer ikke fra predikantene i RLM ifølge TP, noe han og en annen av predikantene også har samtalt om internt i RLM. Dette får vi også håpe de står fast ved – når vi forhåpentligvis sammen med ledelsen fra ELM – senere møtes til grundigere og mer inngående samtaler både om lærespørsmål og om andre krevende forhold som har hindret samarbeidet mellom ELM og RLM.
Ifølge TP kommer de nok ikke til å fjerne denne talen, men at den automatisk blir slettet etter en uke. Men siden allerede 1000 har lyttet til fordømmelsen av andre predikantbrødre og budskapet var så sterkt, vil garantert mange minnes slikt så lenge de lever, slik også jeg minnes hver minste detalj av tilsvarende fordømmelser jeg fikk oppleve for 50 år siden. Dessuten er det garantert mange som har lastet ned og lagret talen, det må man regne med. Og det har garantert noen av de som skriver vekkelsens historie allerede gjort.
Noen synes nok at det jeg her har skrevet, er vel strengt. Og det skjønner jeg! Men kanskje det måtte til for å få i gang helt nødvendige læresamtaler med utgangspunkt i de viktige lærepunktene sitert nedenfor, og generelt om det å forkynne Guds Ord. Uten at jeg hadde skrevet det jeg skrev, hadde det neppe blitt noe av disse innledende men viktige læresamtalene. Men nå har vi i alle fall fått en liten start på dem. Og det får vi takke Gud for, så langt! Årsaken til at jeg inviterte til læresamtale, var kun for å påminne om hvor viktig det er at vi som er satt til å forkynne Guds Ord, i vår forkynnelse alltid må strebe etter å holde oss til Bibelen, og la Skriften få forklare Skriften, slik Peter skriver: «Om noen taler, han tale som Guds ord». Da kan vi frimodig avslutte prekenen med: «Amen. Så sier Skriften, slik står skrevet!»
Når det gjelder ryktespredningen om at vi i ELM ikke har en saliggjørende eller frelsende lære, noe som kom fram sist sommer, har vår menighet etterlyst svar på hvordan en annen svensk predikant argumenterer denne påstanden. Men kanskje vi nå har fått svar på hva de mener med «en ikke-saliggjørende lære» gjennom høstsamlingen i Billefjord, og konkretiseringen som er gjengitt nedenfor? Slik jeg tenker, står han neppe alene for disse beskyldningene og fordømmelsene. Jeg håper derfor predikantene i RLM er villige til å møte ELM for en videre drøfting og gjennomgang av de lærepunktene som gjengis nedenfor på et senere tidspunkt, slik at alle vi som forkynner, samlet kan få drøftet disse spørsmålene i Guds ords lys, og la Ordet være vår dommer. En slik ransakelse vil selvsagt være nyttig for enhver Ordets forkynner. For i Skriftens lys skal all kristen undervisning prøves og det kristne livet granskes. Derfor må Ordet alltid få være vår eneste ledestjerne. Vårt forhold til den Hellige Skift er og kommer til å bli helt avgjørende når vi en gang skal stilles til ansvar for den levende Gud, slik Jesus sier: «De Ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag» (Joh 12:48).
Lærespørsmålene som ble nevnt i talen i Billefjord, og som det ble påstått det blir lært feil i, var:
- 1) Nøkkelmakten – altså ikke evangeliets og forkynnelsens kraft til å løse en angrende fra hans synder når noen tror og tar i mot budskapet -, men etter en snever definisjon om at det med nøkkelmakten utelukkende menes personlig tilsigelse av syndenes forlatelse av en kristen som har den Hellige Ånd
- 2) Forkynnelse av syndenes forlatelse
- 3) Jesu fullkomne forsoningsverk som ikke blullbrakt på Golgata slik Jesus selv uttrykker det (Joh 19:28-30), men som etter hans syn ble fullbrakt allerede helt ved starten av Jesu unnfangelse
- 4) Gjenfødelsen, og det å motta den Hellige Ånd
- 5) Dåpen
- 6) Fader-vår bønnen
- 7) Nattverden
Vel er ikke alle disse teologiske spørsmålene alltid helt enkle å forstå fullt ut, det må jeg innrømme, særlig siden vi bare forstår stykkevis (1Kor 13:9). Den eneste fullkomne og feilfrie læreren var Jesus. Men også han ble misforstått, feiltolket og motsagt, og man satte ut mange falske rykter både om ham og om apostlene. Men å anklage som vranglærere alle som forstår Jesu ord annerledes enn seg selv, og som i all enkelthet tror det som Jesus og apostlene lærer om disse spørsmålene, er virkelig å gå langt over streken. Og dessuten det å forplikte andre predikanter til å ta opp kampen mot de lærere og predikanter som blir definert som vekkelsens og den sanne kristendoms «fiender», er for de aller fleste meget skremmende og dristig gjort. Særlig misvisende ble det da han henviste til Esek 33:8 der det tales om å advare den ugudelige. Gjorde ikke profeten det, skulle de ugudeliges blod kreves av Esekiels hånd. De samme sa predikanten vil komme til å skje med predikantene som deler hans syn, om de ikke advarer andre predikanter som ikke har forstått alt på samme måte som dem. Tenker han da at andre som forkynner Guds ord er ugudelige, siden han plasserer dem i samme kategori?
Selvsagt er læren om arvesynden, om dåpen, om gjenfødelsen, om nattverden, om rettferdiggjørelsen, om nøkkelmakten og om syndenes forlatelse viktige lærespørsmål. Derfor er det absolutt viktig å ransake disse spørsmålene i Guds Ords lys, i bønn og i håp om Åndens åpenbarelse. Men fullkommen er absolutt ingen av oss, og vi trenger derfor åndelig opplysning og veiledning, slik også Apollos trengte det, selv om Bibelen vitner om ham at han var veltalende og sterk i Skriftene (Apg 18:24). Og en slik kjærlig og åndelig veiledning som ekteparet Priskilla og Akvilas gav ham, har vi alle all grunn til å ta i mot og å sette pris på. Takket være denne visdommen som ble vist ham, ble Apollos ved Guds nåde til stor nytte for de troende, og han forkynte frimodig og overbeviste av Skriftene at Jesus er Messias.
Vårt kall som lærere og predikanter er å lære også i de ovennevnte spørsmålene i samsvar med Skriften, og å overbevise slik Ordet lærer hva det ufeilbarlige Guds ord lærer om disse spørsmålene, så langt Gud har åpenbart det for oss. Og her må vi nok alle ærlig innrømme at vi er ufullkomne. For ingen av oss er mestere eller sitter på hele sannheten, slik er det bare. Men samtidig er Gamaliels råd viktig, så vi ikke i vår iver og nidkjærhet skal bli funnet skyldig i å bli visere enn Skriften og å stride mot Gud og mot det som Herren i sitt ord lærer. Lærer vi med vett og vilje i strid med Kristi lære, er det først og fremst vi selv som sprer kvalifisert vranglære, mer enn de som feilaktig blir beskylt for det. Og er det noe som virkelig er skadelig, så er det nettopp når en fjær blir til fem høns, og stort sett ikke noe som påstås, stemmer med virkeligheten. Støtter vi en slik lære stilletiende ved å la slikt spre seg fritt, vil også vi kunne bli medskyldige i usunn og skadelig lære.
Jeg er i alle fall dypt bekymret for barn og unge som skal vokse opp i vekkelsen dersom det spres et tydelig fiendebilde av andre predikanter i vekkelsen. Hvilke tillit skal den oppvoksende slekt kunne få til vekkelsens andre predikanter og øvrige menigheter ved en slik ryktespredning? Siden nevnte predikant ba om veiledning i tilfelle noen mener han lærte feil offentlig, vil også jeg våge å gi tydelig uttrykk for mitt syn og min dype bekymring, i håp om at han leser dette.
Alta 14.9.2023
Henry Baardsen
