av Jesu guddomsherlighet var totalt skjult for den vantro verden. Dette gjaldt spesielt for den religiøse verden, særlig for fariseerne og for de skriftlærde. Og dette på tross av at de hadde stor kunnskap i Skriften og i historien om Guds eiendomsfolk. Selv om de leste og gransket Guds Ord og Moses, var det lagt et dekke over deres hjerte (2Kor 3:15). I stedet for å se Jesus som Guds Sønn og verdens Frelser, anså de ham å være en gudsbespotter (Matt 9:3; Mark 2:7; Joh 10:36) og en forfører (Matt 27:63). Og for jødene og sine sambygdinger var han ikke annet enn tømmermannens sønn, så derfor tok de anstøt av ham (Matt 13:55-57). Men midt i alt dette var det Skriften som skulle gå i oppfyllelse. Det skjedde for at ordet hos profeten Jesajas skulle bli oppfylt: «Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem», Joh 12:40. Selv den lille detaljen at Jesus vokste opp i Nasaret, var årsak til deres forakt for ham (Matt 2:23; Mark 14:67; Apg 26:9). Men også om det var en profeti. Profeten beskriver deres forakt for Jesus slik:
- «Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet«, Jes 53:2-3.
Og slik er det fortsatt i dag, selv om det alltid er like åpenbart.
