av Jeg har tidligere publisert noe om hva Martin Luther har undervist når det gjelder temaet «nådestol» / «nådens trone», og skal her komme med noen flere sitater av Luther om samme tema. Luther-sitatene er oversatt fra finsk av meg, og er hentet fra noen av de ca. 200 Luther-bøker som jeg har digitalt.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta
Innhold:
- Hvor er nådestolen ifølge Luther, og hva menes med uttrykket?
- Nådestolen i en videre betydning
- Luther skriver i sin kirkepostlille, del III
- Luther skriver i «Kristus er Skriftens Herre og Konge»
- Luther skriver i sin forklaring over Galaterbrevet
- Andre Luther-forklaringer om nådestolen
- Luther var den første som tok i bruk uttrykket «nådestolen»
Andre sider med «nådestolen» og «Guds nåde» som tema:
Hvor er nådestolen ifølge Luther, og hva menes med uttrykket?
Slik det går fram av det første utdraget nedenfor, er det helt entydig ifølge Luther at Guds rike her på jord er et nådens rike, og at Guds nåde får vi del i ved å høre og tro forkynnelsen av evangeliet, slik det også kommer klart frem i Det Nye Testamente. Jesu viktigste oppgave var og er å sørge for at så mange som mulig av oss mennesker blir frelst, får del i Guds ufortjente nåde, får våre synder tilgitt og blir bevart i en levende tro inntil enden. Samme hovedmålsetningen burde også enhver kristen menighet ha.
Kun ved å ta imot Jesus Kristus ved troen, kan vi bli frelst. Denne frelsende tro virker Gud selv når vi får høre Kristi evangelium bli forkynt, siden troen kommer nettopp ved at vi får høre evangeliet om Kristus (Rom 10:17). Jesu sendebud (2Kor 5:20) og hans etterfølgere vil så gjerne få hjelpe til med å veilede ikke-kristne til en levende tro, trøste dem med evangeliets ord om Guds nåde, og vitne for dem om deres egne synders forlatelse for Jesu navns skyld og i kraft av Kristi blod. Slik blir en synder delaktig av Guds nåde første gang, blir et Guds barn og arving til det evige livet.
Som kristne får vi alltid komme til denne nådestol, slik Luther nedenfor lærer. Ifølge Luther er de kristnes og Guds rikes aller viktigste sak som nevnt å forkynne omvendelse og syndenes forlatelse, og å vitne om Guds nåde, både for de som ennå ikke er delaktige av nåden, og for dem som allerede er kristne. Det skjer ved forvaltning av sakramentene, ved forkynnelsen av nådebudskapet, i det personlige skriftemålet og ved kristen sjelesorg. Der er også Jesus selv tilstede, hvor han sitter på nådens trone. Det skjer overalt hvor evangeliet blir rett forkynt ved den Hellige Ånds kraft.
Luther om nådestolen i en videre betydning
Luther taler også om å komme frem for nådestolen i en videre betydning. Han tenker da på bønnen, hvor en kristen som allerede har fått del i Guds frelsende nåde, kommer frem for Guds trone med all sin nød, klager over sin uverdighet og sin syndfullhet. Denne nådens trone eller nådestol er ifølge Luther ikke i Guds nåderike på jord, men der Jesus sitter ved Guds nådestol innfor Faderen, og hvor han ber for sine barn natt og dag. Da er det godt og trygt å vite at Jesus virkelig har omsorg for oss, at han vet om våre behov, ser vår hjelpeløshet og at han så gjerne vil lytte til våre bønner og våre nødrop. Men han svarer ikke alltid på våre bønner slik vi ønsker det, men slik han best ser at det vil tjene oss. Og selv om våre bønner til vår Far ofte skjer i lønnkammeret eller i det skjulte, har han lovet å lønne oss i det åpenbare (Matt 6:6), altså helt konkret og håndfast.
I noen av Luther-sitatene om samme tema skriver Luther:
«Men da må jeg kaste meg ned for Guds nådestol (i bønn) og si: Å Herre, Herre! Jeg vet ikke om noen verken i himmelen eller på jord som jeg kan fly til, men bare til deg, ved Jesus Kristus. La meg få plass i din guddommelige nådes favn, der din Sønn sitter«.
«Når jeg vet at han (Jesus) er prest, så vet jeg at han sitter ved Gud Faders nådestol og ber uavbrutt til Faderen for oss. Dette er den aller største trøst som et menneske kan oppleve. Og det går ikke an å forkynne et mer herlig budskap for hjertet enn dette».
Luthers kirkepostlille, del III om «nådestolen» i Guds nåderike her på jorden
Kristus har innstiftet sitt eget rike og gitt det sin egen fullmakt: Dette rike består bare av nåde, og denne nåde tar aldri slutt. I dette nåderike tilgis alle synder, så ofte som det er behov for syndenes forlatelse. Og slik er det, siden Kristus har sendt ut sitt et slikt evangelium som ikke forkynner noen form for straff, men som bare forkynner nåde. Og siden denne forordning bevares ved sin kraft, så kan du alltid reise deg, uansett hvor dypt eller hvor ofte du enn skulle falle.
Selv om du også skulle falle, så vil evangeliet, denne nådestol for alltid forbli ved sin kraft. Når du vender tilbake til den og når du reiser deg, så har du på nytt del i denne nåde.
Men Gud vil att du skal tilgi din neste alt det som han har syndet mot deg. Og dersom du ikke vil tilgi, så er det et tegn på at du ikke er i nådens rike og at du ikke forvalter evangeliet, og at du ikke har del i syndenes forlatelse. Dette er i korthet innholdet av og hensikten med evangeliet.
Luther skriver om nådestolen i boka «Kristus er Skriftens Herre og Konge»
Kristus – vår nådestol
Deretter begynner han å lære oss hva som er den rette vei, hvordan vi skal bli fromme og salige. Men vi må alle bekjenne: De (kristne) er alle syndere, uten noen egen herlighet innfor Gud. Men de blir rettferdiggjort uten egen fortjeneste, ved troen på Jesus Kristus. For det er Kristus som har fortjent rettferdiggjørelsen ved sitt eget blod, og slik har han blitt vår nådestol. Og slik tilgir han også oss alle de synder som vi tidligere har gjort.
På denne måte viser han oss at det kun er Kristi rettferdighet, den som han gir oss del i ved troen, som kan frelse oss. Alt dette er åpenbart for oss ved evangeliet, og dette har Gud vitnet om allerede ved loven og profetene.
Luther skriver om nådestolen i «Lutherus-sauva / Luther-staven» (andaktsbok)
Gud stiller djevelen og verdens barn mot sine egne barn. De får oss til å oppdage hvilke tilstand vi egentlig er i, og hvor svake vi er. Og nettopp derfor at vi er så svake, så har vi et stort behov for hastig å fly frem for nådestolen. For når en kristen opplever bedrøvelse – så er det en bedrøvelse som man kan rose seg av (2Kor 7:10), og man erfarer at den virker til tålmodighet (Rom 5:3) – og at vi er i Kristus. Og når vi er i ham, makter vi å holde ut i prøvelsene.
Kilde: Toht. Martti Lutheruksen lyhyt Evankeliumi-postilla
Troen tar sin tilflukt i Kristi favn og flyr under hans vingers beskyttelse. Den setter sitt hele og fulle håp og sin tillit til ham. Slik lyder det også i Mal 4:2: «Men for dere som frykter Mitt navn, skal Rettferdighetens Sol gå opp med legedom under Sine vinger».
Derfor kaller også Paulus ham for nådestol i Rom 3:25, og han lærer over alt at vi blir bevart alene ved troen på ham, og gjennom ham.
- «Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort», Rom 3:25.
Kilde: Luther-sitater fra brev i «Utvalgte verker»
Men nå vet vi mer om vår himmelske Fars bunnløse godhet og barmhjertighet. For Jesus Kristus er nemlig vår mellommann, vår nådestol og vår biskop i himmelen innfor Gud. Han representerer oss og forsoner oss hver dag. Til kunnskap om dette har Gud nådig kalt dere, for dere er hans segl (2Kor 1:22; Ef 4:30) og hans brev (2Kor 3:2), nemlig evangeliet, dåpen og sakramentene, slik dere hører at det blir forkynt…
Kilde: Luthers skrift mot Latomus
Fordi de (kristne) er i Kristus Jesus, slik Paulus uttrykker det, er de som kyllingunger som er beskyttet av hønemorens vinger. Der finner de hvile og blir beskyttet av Kristi rettferdighet. Og Romerbrevet 5:15 uttrykker det ennå klarere: De har del i nåden og i nådens gave på grunn av Guds nåde. De vandrer nemlig ikke etter kjødet eller etter sine egne syndige lyster, dvs.: De gir ikke etter, selv om syndens lokker dem , på tross av at synden bor i dem (Rom 7:17).
Gud har nemlig på forhånd gitt de kristne noe fast de trygt kan støtte seg til, slik at synden ikke helt skal få fordømme dem:
For det første at Kristus er nådestol (slik Rom 3:25 sier), derfor kan de være trygge under hans nåde. Men deres trygghet har de ikke derfor at de tror, eller at de både har troen og gaven, men fordi de eier troen og gaven på grunn av Guds nåde.
Ingen har nemlig en så sterk tro at han kan bestå, dersom han ikke hviler på Kristi rettferdighet, og om hans Forsvarer (Kristus) ikke beskytter ham.
Kilde: Hyrdebrev til de böhmiske brødre
Derfor vil jeg innskjerpe for dere at ingen skal stole på sin egen kraft eller på sin egen visdom. Men dere må gå frem i ydmykhet, med frykt og beven, og med en oppriktig bekjennelse! Klag heller dypt over at det er dere selv som har styrtet dere ut i trelldom og elendighet!
Stig så frem med sønderknuste hjerter innfor Guds nådes trone og for hans barmhjertige nådestol som er Jesus Kristus, han som er vår sjels biskop! (Hebr 4:16; 1Pet 2:25).
Be til ham av hjertets dyp om at han selv skulle sende sin egen Ånd i deres hjerter for å støtte deres arbeid. Eller uttalt på en bedre måte: «Be om at Gud får være den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag (Fil 2:13).
Luthers forklaring over Galaterbrevet
- «I det kommende liv når vi er blitt helt renset, da skal vi være feilfrie, syndfrie og skinne klart som solen. Da skal vår kjærlighet være fullkommen, og vi skal da være rettferdige, også på grunn av at vår kjærlighet da skal være fullkommen.
Men i det liv som vi nå lever, så er vår fordervede natur til hinder for at vi skal kunne rense oss, slik det skal komme til å bli i det kommende liv. For så lenge som vi er i dette legeme, så kommer synden til å være fastgrodd i oss. Vår syndige egenkjærlighet er mye sterkere enn vår kjærlighet til Gud og til vår neste. Men for at vi skal kunne være rettferdige allerede her i dette liv, så har vi sonings-lokket eller nådestolen – vi har Kristus. For når vi tror på ham, så blir ikke synden tilregnet oss. Men så lenge som vi lever her, så eier vi rettferdigheten ved troen».
- «Kjødet attrår ikke det samme som Ånden (Rom 8:5). Det urene bor i ham (menneskets kjød) for å ydmyke ham, slik at Kristi nåde og gave skal smake ennå mer herlig. Den virkelighet at de fromme får erfare både urenhet og rester av synd i seg, er ikke til ingen nytte, men tvert imot er det til stor nytte. For jo mer som de får erfare sin egen svakhet og syndfullhet, med dess større iver søker de trygghet ved å vende seg til nådestolen, til Kristus. De ber ham om å komme dem til hjelp og for at han skal pryde dem med sin rettferdighet.Videre ber de om at Kristus skal gi dem ennå sterkere tro, og at han skal sende sin egen Ånd, slik at de veiledet av den, skal klare å seire over kjødets lyster. Dessuten ber de om at de syndige lystene ikke skal være det som herske over dem, men at de skal kunne bøye seg i ydmykhet under Åndens ledelse. På denne måte må en kristen alltid ta opp kampen mot synden. Men han får aldri tillate at synden for makt over ham, men at han heller skal vinne seier over synden (ved den Hellige Ånds kraft».
Andre interne linker til samme tema:
