av Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta
Personlig syndsavløsning og offentlig forkynnelse av evangeliet (s. 113)
Når en frafalt synder ønsker omvender seg til Gud og vil bli delaktig av Guds nåde, så rekker det ikke bare med at han angrer og ber. For Gud tilgir ikke synder direkte og utenom nådens midler. Luther sier:
«Dersom du tror på ordene som forkynnes deg ved løsenøklene, så fører dette deg tilbake til dåpens uskyldighet. Og slik blir du født på nytt og får del i en sann hellighet»… «Alt blir tatt bort, alt er tilgitt, alt er glemt» [WA 30, II, 505, Avaimista, 1530].
Dåpen, og det at man kommer til tro (gjenfødelse, omvendelse), er begynnelsen på vårt kristne liv. Hvis vi har falt ut av nåden, så må vi angre (våre synder) og omvende oss. Når vi angrer og tror evangeliet, så får vi også motta syndenes forlatelse. Ved troen på dette evangelium gir Gud sin Hellige Ånd i våre hjerter, og den fornyer oss. Slik får vi komme tilbake, og blir Guds barn og arvinger til det evige livet. Det er dette Luther mener når han sier at:
» …etter at de har blitt døpt og har mottatt ordet om syndenes forlatelse, får de [som har blitt kristne] … tro at de er beredt til å dø, og at de nå får vente på at den frelse som de nå har fått del i, skal åpenbares» [WA 10,I, 1, 111, 21, Kirkkopostilla …]
Syndenes forlatelse gis ikke kun i skriftemålet, men i forkynnelsen, i dåpen og i nattverden
Det er ikke bare ved den personlige syndsavløsningen som man ved nøkkelmakten kan forkynne syndenes forlatelse til de som angrer. For det samme (at syndenes forlatelse blir forkynt) skjer også når evangeliet blir forkynt. Luther sier:
«Når jeg forkynner syndenes forlatelse, da forkynner jeg det sanne evangelium. Summen av evangeliet er dette: Den som tror på Kristus, hans synder er ham forlatt. Derfor kan ikke en kristen predikant åpne sin munn uten at han samtidig forkynner syndsavløsningen»…
(Tillegg fra Kirkepostillen: Slik gjør også presten når han sier: «Pax vobis, fred være med dere! Det betyr: Jeg forkynner for dere fra Gud at dere har fred og syndenes forlatelse ved Kristus. Dette er jo nettopp evangeliet og absolusjonen. Det samme gjelder også innstiftelsesordene: Dette er mitt legeme som gis for dere. Dette beger er den nye pakt i mitt blod som utgytes for dere).
[WA 15, 485, 29, Kirkkopostilla, palmusunnuntain evankeliumisaarna].
