C. F. W. Walter om nøkkelmakten og syndenes forlatelse

Kilde: Laki ja evankeliumi, av C. F. W. Walter (s. 191-192)
Oversatt av Henry Baardsen

Hva er grunnlaget for læra om synds-avløsningen? Vi lutheranere lærer i korthet følgende:

1. Kristus, Guds Sønn, har båret absolutt alle syndene til alle syndere her på jord. Alle våre synder ble tilregner ham, som om de skulle ha vært hans egne synder. Det er derfor døperen Johannes peker på Kristus med sin finger og sier:  «Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
2. Kristus har ved sitt liv som var fullt av elendighet og nød, ved sine lidelser, derved at Han ble korsfestet og døde, tilintetgjort alle menneskers synder og har gitt oss muligheten til å få del i syndenes forlatelse. Det finnes ikke et eneste menneske i hele verden som ikke dette gjelder, helt fra Adam av helt til det siste menneske som skal bli født til verden. Den hellige Paulus skriver nemlig: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud», 2Kor 5:21.Og Jesaja skriver: » Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom»,  Jes 53:5. I Det Gamle Testamente sukker Kristus i en profeti: «Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake», Sal 69:5b.
3. Da Gud Fader oppreiste sin Sønn Jesus Kristus fra de døde, så stadfestet og beseglet Han Kristi sonings- og gjenløsningsverk, alt det som Kristus fullførte på korset. Da Gud oppreiste Kristus fra de døde, vitnet Han offentlig innfor hele himmelen og jorden og innfor både engler og mennesker: Denne min elskede Sønn har ropt fra korset: «Det er fullbrakt!», og siden Jesus gjorde det, så forkynner også Jeg: «Sannelig, det er fullbrakt! Alle dere syndere er nå gjenløste! Nå kan dere alle få del i syndenes forlatelse! Dette er nå en virkelighet! Dere  trenger derfor ikke å streve, for selv å skaffe dette til dere selv!
4. Da Kristus befalte at man skal gå ut i all verden og forkynne evangeliet for all skapningen (Mark 16:15), så befalte han samtidig at man skal forkynne syndenes forlatelse for alle mennesker, altså bringe ut gledesbudskapet: «Alt det som kreves når det gjelder deres frelse, det har allerede blitt gjort! Når dere spør: Hva skal vi gjøre for å bli frelst?, skal dere minnes at alt er jo allerede gjort ferdig! Dere trenger ikke selv å gjøre noe. Dere skal bare tro på det som allerede har skjedd (og det som Kristus har gjort for dere), så skal dere få den hjelpen dere behøver.
5. Kristus har ikke gitt befaling til sine egne apostler og til dem som tok over embetet å forkynne evangeliet etter dem, at de bare skulle forkynne evangeliet eller syndenes forlatelse offentlig. Men han befalte dem at de dessuten skulle trøste hver enkelt av dem som ba dem om det personlig (ved å forkynne dem syndenes forlatelse),  med disse ord: «Du er forsont med Gud!»

   For siden forsoningen av syndene gjelder alle sammen, så gjelder den selvsagt også hver enkelt av oss. Og om jeg kan forkynne syndenes forlatelse for alle, så kan jeg jo forkynne det også for enkeltpersoner (i skriftemålet). Ikke bare kan jeg det, men det må jeg også gjøre. Og om jeg ikke gjør det, så er jeg en Mose tjener, og ikke en Kristi tjener.

6. Siden det er slik som jeg allerede har nevnt, at syndenes forlatelse er fortjent oss (ved Jesu soningsverk på Golgata), så er det ikke slik at det kun er predikantene som i kraft av embetet har anledning til å forkynne det. Med alle kristne har fullmakt til å forkynne syndenes forlatelse, uansett om det er snakk om en kvinne eller til og med et barn. Når et barn forkynner syndenes forlatelse, er det like gyldig som om om den hellige Peter skulle ha gjort det. Syndenes forlatelse som blir forkynt av et barn er like gyldig som syndsforlatelse som Jesus Kristus forkynner, dersom barnet står foran oss og sier: «Dine synder er deg forlatt!»

   Det er altså ingen forskjell på hvem som gjør det. Det er, slik det allerede er sagt, ikke spørsmål om hva et menneske  kan, men det som Kristus har gjort.