av Kilde: Laki ja evankeliumi, C. F. W. Walter, (s. 208-209)
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta
Luther:
Kristus har gitt menneskene fullmakt til å forkynne syndenes forlatelse
«Måtte derfor enhver av oss lære å søke syndenes forlatelse av mennesker, og ikke fra noe annet sted.
Det er det eneste sted hvor man kan finne det, slik det lyder i vår Herre Kristi befaling: «Sannelig sier jeg dere: «… alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen», Matt 18:18b. Det samme sier han i Joh 20:23a: «Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt». Gud vil ikke tåle at enhver skal begynne å bygge sin egen stige eller sin egen trapp opp til himmelen, men at Han selv skal få være den så gjør det».
«Dersom noen ønsker å få del i syndenes forlatelse, så må han straks la seg døpe, dersom han ikke allerede er døpt. Og om du er døpt, så la deg påminne om de løfter som Herren da gav deg, og vær ikke vantro. Dessuten bør du gå for å forlike deg med din neste og be om å få høre ordet om syndenes forlatelse. Og når du får høre det forkynte ord om syndenes forlatelse i Jesu navn, så tro det, så skal du også få del i syndenes forlatelse.
Gå dessuten til den hellige nattverd for å nyte Kristi legeme og blod. I nattverden vil du bli forvisset om at denne dyrebare skatt også tilhører deg, at den er din, og at du får nyte velsignelsen av den … Vi får derfor ikke ringeakte dåpen, syndsavløsningen, forkynnelsen eller Herrens nattverd. Men vi skal søke og øse syndenes forlatelse av dem. Selv om det er mennesker som uttaler disse ord, så er det ikke ord fra dem selv, men det er Guds Ord. Det skal man stole fullt og fast på, uten å ringeakte det».
Videre skriver Luther i sin Evangeliepostille (WA 11, 96) over ordene: «Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt», osv., Joh 20:21b-23a. Med dette vil Kristus si: Når dere sier et ord til en synder, så er det samtidig sagt i himmelen. Dette ord er like sant som Gud selv fra himmelen skulle ha uttalt disse ord. For Han er nemlig i deres munn, og derfor betyr det nøyaktig det samme som om Gud selv skulle ha uttalt disse ord.
Men nå er det sant at om Kristus sier et ord, han som er Herre over synden og helvete, og han sier til deg: Dine synder er tatt bort, da er de virkelig tatt bort, og man kan ikke gjøre noe med det. Men om Kristus skulle si til deg: Du får ikke tilgivelse for dine synder, da får du heller ikke del i syndenes forlatelse. Og da kan verken du, noen engel , noen hellig eller noen skapning tilgi deg dine synder, selv om du også skulle pine deg selv til døden.
Men en slik makt har alle kristne fått … Og denne makt har vi fått ved Hans oppstandelse og ved Hans himmelfart» … Om Kristus ikke hadde stått opp fra de døde, da kunne vi heller ikke løse noen fra deres synder … Men først etter at Gud Fader hadde anerkjent Kristi sonings- og gjenløsningsverk, og Han hadde oppreist Kristus fra de døde, kan vi mennesker si til hverandre: «Vær ved godt mot, alle dine synder er deg forlatt, alle dine synder er strøket ut! Vær trøstet, tro bare det! Og alt dette har sin årsak i at Gud Fader herliggjorde Kristus – han som var vår stedfortreder – og så kunngjorde han så både himmel og jord hørte det: «Dere mennesker er nå gjenløste, dere er nå forsonet Deres synder er nå tilgitt!»
