av David og Jonatan inngår en vennskapspakt
- Lytt til andakt om David som forbarmer seg storlig over den lamme Mefiboset, Jonatans sønn, og som oppfyller sitt løfte som han lovet med ed i pakten mellom ham og Sauls sønn, Jonatan (16 min.)
Merk: Ikke samme innhold som i den skrevne andakten nedenfor.
Før David ble konge, ble han hjertevenn med Jonatan, kong Sauls eldste sønn. Begge to var meget unge, de hadde samme interesser, var begge dyktige krigere og hadde begge sterk tillit til Gud. Normalt skulle det jo vært Jonatan som hadde førsteretten til å bli Israels neste konge, det var Jonatan klar over. Men frivillig gav han plassen til David, siden det var Herrens vilje (Se 1Sam 23:17). Derfor bøyde Jonatan seg frivillig under Guds vilje, dro seg selv til side, og overlot kongedømmet til David.
Jonatan og David inngår en gjensidig vennskapspakt
Jonatan og David inngikk en forpliktende pakt med Herren selv som pakts vitne (1Sam 9).
Vennskapspakten forpliktet David ved en ed til å vise godhet og nåde både mot Jonatan og mot hans ætt, også etter at Jonatans og Sauls hus var død. Vitne til pakten mellom Jonatan og David var Herren selv, og pakten skulle gjelde til evig tid (1Sam 20:13). Det var derfor ikke mulig for noen av partene å bryte pakten, uten at det ville ha fått alvorlige konsekvenser for den part som var årsaken til at pakten ble brutt.
Den forpliktet bl.a. Jonatan at han skulle informere David om Sauls ondsinnede planer, særlig når det var fare for Davids liv. Kong Saul fryktet nemlig for at David skulle ta æren og kongedømmet fra ham, derfor planla Saul å drepe David. Det er mange ting som tyder på at kong Saul hadde tydelige narsissistiske trekk, i alle fall oppførte han seg som en psykopat.
Så skjedde det at David overlevde både Saul og Jonatan. Men den gjensidige og forpliktende pakten han hadde gjort med Sauls sønn Jonatan kunne han ikke glemme: «Aldri noensinne vil du ta bort din godhet mot mitt (Jonatans) hus, ikke engang når Herren gjør ende på Davids fiender og utrydder dem alle som én mann av jorden.
Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Herren skal ta hevn over Davids fiender!
Ved sin kjærlighet til David, fikk Jonatan ham til å love dette med en ed, , for han hadde ham kjær som sitt eget liv», 1Sam 20:15-17.
David ønsket å holde pakten, også etter at Saul og Jonatan var død. For en pakt med Herren som vitne er forpliktende til evig tid.
Etter at Saul døde, ble David konge i hans sted. Noe senere ble David å tenke på pakten mellom Jonatan og ham, og hva han egentlig hadde lovet, og som han nå var forpliktet til holde. Derfor spurte David: «Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld?», 2Sam 9:1. Saul hadde en tjener som hette Siba, og han ble hentet til David. Siba svarer til David: «Det er ennå en sønn av Jonatan … hans navn er Mefiboset.»
Nyheten om Jonatans død
Etter at kong Saul og hans sønner var døde, ble den 5 år gamle Mefiboset uten både far, bestefar og onkler. Det var en kvinne som passet på ham (2 Sam 4:4). Gutten var allerede så stor at han skjønte godt hva den dystre nyheten innebar om at de som stod han aller nærmest, aldri mer skulle komme til å vende tilbake til sine hjem levende. Han hadde sett sin far Jonatan og sin farfar Saul for aller siste gang i live. Og Herren hadde tatt hevn over alle Davids fiender, slik at Jonatans sønn Mefiboset var den eneste som overlevde.
Det er innlysende at en så traumatisk nyhet som at hans far, hans bestefar og alle andre i hans familie døde – og på en så dramatisk måte – skremte den lille gutten Mefiboset, slik som jo døden alltid setter sitt dystre preg på de nærmeste pårørende. Siden han trolig vokste opp hos en foster-mor, skjønner vi at hans biologiske mor (2Sam 21:8), Sauls medhustru Rispa, heller ikke bidro til å skape grunnleggende trygghet i den lille guttens liv. Absolutt alt forandret seg til det verre i Mefibosets liv. Alt rundt ham ble bare kaos.
Lam som 5-åring
Og om ikke det skulle være nok, havnet Mefiboset i en tragisk ulykke som førte til at han ble lam i begge bena for resten av livet.
Nyheten om at Saul og hans sønner var døde, skremte hun som passet på Mefiboset i den grad at hun med gutten i armene flyktet så fort hun maktet, kanskje i frykt for filistrenre. I flukten falt gutten ut av armene på henne, og i fallet ble han skadet og varig lam (2 Sam 4:4). Stedet hun førte Mefiboset til, lå i Gilead øst for Jordan, og hette Lo-Debar, som betyr «uten beitemark», altså et ørkenområde med dårlige vekstvilkår. Og det kan vel tyde på at det virkelig ble virkelig stor kontrast i livet for Mefiboset når han senere fikk sitte ved kongens bord, det de hadde mat og drikke i overflod.
Mefiboset fryktet at David skulle hevne seg?
Mellom Sauls hus og Davids hus hadde det vært en langvarig og dyp konflikt. I lange perioder gjorde Saul alt det han kunne for å ta livet av David. Han var fast bestemt på å drepe ham, siden han anså David å være en farlig utfordrer til makta. Og den onde Saul gjorde mange og intensive forsøk på det. Vi kan lese i 2Sam 3:1, at konflikten egentlig var å betrakte som en langvarig krig mellom disse to familiene. Saul var nok inderlig klar over at hans tilmålte tid som Israels konge var i ferd med å ta slutt, og at Herren hadde utvalgt David til hans etterkommer. Men dette skulle nok Saul sette en effektiv stopper for, koste hva det koste vil. Derfor måtte David ryddes av veien, slik at han ikke skulle få ta kongemakten fra Saul. Det var dette som konflikten gikk ut på!
Mefiboset sin fostermor og andre i hans omgangskrets hadde helt sikkert fortalt om denne dype konflikten mellom Sauls og Davids hus, og om alle de gangene Saul nesten hadde lyktes med å drepe David. Han hadde sannsynligvis både sett og hørt sin farfars sykelige raseriutbrudd mot David, så det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan også dette bidro med å skape frykt og utrygghet i Mefiboset. For slike opplevelser gjør sterkt inntrykk og er traumatisk for den som opplever slikt, særlig som barn eller ung.
David som konge over Israel
Nå var det David som hadde overtatt plassen som Israels konge i Mefiboset sin farfar, Sauls sted. David hadde helt fra sin ungdom av vært en dyktig kriger, så det er derfor lett å tenke seg at Mefiboset var redd for at David nå ville kunne komme til å hevne seg på de gjenlevende av Sauls hus, nemlig på ham. For hans far Jonatan hadde jo sagt: «Herren skal ta hevn over Davids fiender (1Sam 20:16). Og Saul hus var jo virkelig Davids fiender, og til denne slekt tilhørte nå bare Mefiboset. Derfor følte han seg kanskje som medskyldig i deres onde gjerninger.
Alle de andre som hadde tilhørt Sauls hus var nå allerede døde, også hans soldater. Så derfor fantes det ikke noen til å forsvare Mefiboset mot en eventuell hevn fra Israels nye konge, David. Dessuten var jo Mefiboset bare en ungdom og i tillegg invalid. Han kunne dermed verken flykte eller forsvare seg. Nå var han totalt forsvarsløs dersom noen av Davids djerve krigere skulle komme dit han nå bodde i skjul som en flyktning for å hente ham, og for å føre ham fram for David. Men nå skjedde det som Mefiboset aller mest hadde fryktet for helt fra den tid da han flyktet som 5-åring.
Les mer på side 2!
Davids menn kommer for å hente Mefiboset, Jonatans sønn…
