av Jesus sonte alle mine, dine og hele verdens synder på Golgata en gang for alle
Alle blodofringene som ble utført i GT, pekte fram mot Jesu lidelse og død på Golgata de han ga sitt liv for dine, for mine og for hele verdens synder. Ordet soning betyr «dekke over», «skjule». Vi leser i Gresk-norsk leksikon, Studiebibelen: «Soning realiserer seg over stedfortredende straffelidelse. Soning finner sted ved at uskyldig liv gis for forbrutt liv, for å utløse det forbrutte. Det uskyldige liv som gis for å utløse den straffskyldige, har offerkarakter».
Ifølge Lundes Bibelleksikon hadde ofringene i GT tre hensikter eller funksjoner:
- De var primært ment å være et nådemiddel. Igjennom ofrene ville Herren Gud gi sin nåde og tilgivelse for folket sine synder. For folket hadde behov for forsoning med Herren Gud. Det var de blodige ofrene som hadde sonende karakter pga. blodet, …
- Ofrene var også et synlig uttrykk for folkets lengsel etter og bønn til Gud. De var en gave til Herren, slik en som en som er lavere, hyller den som er høyere i rang. De fikk altså en form av takk og hengivelse.
- Til slutt var ofrene samfunnsmiddel. De satte mennesket i samfunn med Herren Gud, og de skapte samfunn/fellesskap mellom mennesker. Menneskene ble ikke guddommeliggjort gjennom ofrene, slik det ble tenkt i mysteriereligionene. Men mennesket fikk del i de gaver og den nåde Herren Gud ville gi. Slik sett minner ofringene i GT om nattverden i NT.
Soning var alltid tett knyttet til blodet og til alteret. Når soning ble gjort, ble Guds vrede pga. synden tatt bort. Men det er viktig å legge merke til at soning ikke betyr det samme som forsoning. Men for at det skal kunne skje en forsoning mellom den hellige Gud og oss syndere, må soningen alltid være gjort først. På den måte kan vi si at soningen var grunnlaget for forsoningen. Da Jesus døde på Golgata, gav han seg selv som et lyteløst offer, slik vi leser i Hebr 9:14: «hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud«!
