Når vi til daglig snakker om virus, mener vi nesten alltid virus som fører til at vi blir syk. Det kan være influensavirus, virus på balansenerven og mye annet slikt. Det som vi kanskje ikke kjenner så godt til, er at virus visstnok også kan være «våre venner og våre beskyttere«, dette mener i alle fall en del som forstår seg på slikt.
Da jeg for mindre enn en uke siden hørte lege Pekka Reinikainen fortelle om dette, var det meste av dette helt ukjent for meg. Han kunne fortelle at virus også kan være våre gode «kompiser». Etter å ha lest litt om «disse gode og vennlige virus», ser jeg at det som han sa, også stemmer med norsk forskning på virus. For ifølge dem finnes det gode virus over alt og i alle.
Virus kan faktisk ta knekken på skadelige bakterier i lungevev, de kan gi beskyttelse mot farlige bakterier, og visse virus er trolig nødvendige for å opprettholde en sunn tarmflora. Mellom fem og åtte prosent av DNA’et vårt stammer faktisk fra virus. Derfor lyder er også av overskriftene i artikkelen på forskning.no: «Du er delvis virus».
Videre kan vi lese i artikkelen: «Ny forskning hinter om at de ikke bare er avgjørende for økosystemene på kloden. Og på en annen vitenskapelig side i artikkelen «Vår vennviruset» skriver de: «Virus gjødsler og nærer også det store spiskammeret i havet – bunnen av næringspyramiden vi alle lever av». Dessuten skriver de: «Uten virus – ingen mennesker. Sykt, men sant».
Det ser ut til at virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom«.
Slik jeg forstår, er dette innen forskningen rimelig nytt og et lite utforsket område. Og det underligste av alt, forskerne er usikre på om virusene er døde eller levende. For når de er alene, kan de ikke reprodusere seg selv. Om dette sier artikkelen:
- «Virus balanserer på grensa til hva vi kan kalle liv. De kan reprodusere seg og spre seg. Men ikke av seg selv, og ikke alene. Virusene må først kapre en levende celle. De sprøyter arvestoffet sitt inn i cellen, og tvinger celle-maskineriet til å trykke opp hauger av nye virus«. Cellen revner, og de nye virusene strømmer ut.
Dette kan virusene gjøre fordi de inneholder gen-materiale, og ingen kan fortelle hvor dette arvestoffet opprinnelig kommer fra. Og på forskning.no kan vi lese: «En verden som vi bare akkurat har begynt å utforske».
Det ser ut til at virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom.
Når artikkelforfatteren skal prøve å forklare opphavet til livet, artenes tilblivelse og utvikling, har han slettes ikke noe godt eller vitenskapelig svar. Og det har heller ikke naturvitenskapen. Derfor henviser de bare hele tiden til evolusjonsteorien, den som Darwin oppfant.
Som kristne tror vi ikke at livet oppstod som en tilfeldighet eller ved en evolusjon, man at det er Gud som har skapt hele universet, alt det synlige og usynlige, inklusiv virusene og de aller minste partiklene. Og grunnen til at vi tror det, er at samtlige Bibelens forfattere som levde på forskjellige tider og helt uten å vite om hverandre, helt entydig forteller dette som med en munn. Dette kunne de gjøre, siden de var drevet av den Hellige Ånd (2Pet 1:21). Og det samme vitner også Gud selv! Og alle disse virusene har sine helt spesielle oppgaver, både de gode og de onde. Slik er det også med alt annet som Gud har skapt. For fullkomment er hans verk (5Mos 32:4)!
De som er interessert i å vite mer om hvordan virusene reproduserer seg når de «kaprer» en celle, ødelegger den, tar med seg byggestener fra den og danner utallige nye, kan lese mer på siden «Velkommen til virus-verden»!
Ifølge legen jeg ovenfor refererte til, har vi 10 ganger så mange virus i kroppen som vi har celler, og de har vi 37 000 milliarder av. Og alle disse har sin helt spesielle oppgave, slik Gud har gitt dem. Og i alle cellene er det liv.
Tenk hvor allmektig og vis Gud vi har. Alt dette har han skapt, og alt dette holder han kontroll på, selv om mye kan virke å begynne å vakle i disse Korona-tider. Men når vi er Guds barn, får vi tross alt være trygge på at våre liv og vår framtid er i de beste hender, for han har omsorg for oss. Derfor får vi tross alt være ved godt mot, og la våre blikk og vårt håp være mot byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper (Hebr 11:10).
Dette forteller oss litt om hvor stor og allvitende Gud er og hvor små vi er – selv de fremste vitenskapsmenn som finnes i verden – sammenlignet med Guds storhet. For alle detaljene i hans skaperverk kan ingen vitenskapsmann fullt ut forstå, selv ikke det avanserte kjernefysiske forskningsinstituttet CERN. Dette bør gjøre oss mennesker ydmyke og takknemlige!
Men det største av alt: Han har skapt himmelen og hele dens herlighet også for oss, bare vi overgir våre liv i hans hender, tror på ham og på hans Sønn Jesus Kristus og følger, tjener og ærer ham over alle ting!