av Tema: De fem reformatoriske prinsipper
(Også publisert i Sions Missionstidning 11/2019)
Tekst: Rom 1:16-17
”For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve”, Rom 1:16-17.
Temaet for reformasjonsdagen er «Troens grunn», og en av tekstene er Rom 1:16-17. Reformasjonen løfter fram fem særlig viktige lærespørsmål når det gjelder den frelsende tro, rettferdiggjørelsen i Jesus Kristus og livet i hans etterfølgelse.
- Skriften alene
Det første er Skriften, Guds Ord. Ikke noe skulle få komme i stedet for eller ved siden av Skriften. Bibelen skulle være den eneste autoritative standard for den kristne lære og for den daglige vandringen. Så derfor lød det første reformatoriske uttrykket: ”Skriften alene”. Slik bør det også få være i våre liv. Derfor bør også vi tørke støvet av våre Bibler og prioritere bibellesninga som viktig, i bønn om at Gud skulle åpenbare sin hellige vilje for oss gjennom Skriften, og gi oss et hjerte slik at vi ennå mer skulle kunne elske ham, og adlyde Ordets og Åndens veiledning i det daglige liv.
Skriften består både av GT og NT, av lov og evangelium. Og kjernen av evangeliet er jo Jesus Kristus og hans frelsesverk på Golgata. Det var dette evangelium som Jesus og hans apostler dro rundt og forkynte. Det var Livets Ord, et Ord som inneholdt en guddommelig kraft til å gi liv til de døde, og til å frelse fra fortapelse alle som tok imot evangeliet som ble forkynt – ved den tro som Gud virker ved det forkynte Ord.
2. Kristus alene
Det andre reformatoriske uttrykket lyder: ”Kristus alene”. Når vi ved troen eier Jesus i våre hjerter som den aller mest verdifulle perle og skatt vi har, så har vi alt, både for tid og evighet. Men hvor lett er det ikke at vi glemmer dette. Det er så mye annet som kanskje er mer aktuelt nettopp nå, og som vil oppta våre tanker og våre hjerter i hverdagen, slik at vi ikke lenger eier bare «Kristus alene». Vi vil nok helst ikke miste Jesus av våre hjerter, men det er så vanskelig for oss å gi ham hele vårt hjerte. Så derfor bør vi minnes hva som er Guds vilje når det gjelder plassen i vårt hjerte, for han sier: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte…! Ord 23:26a og på et annet sted: «For er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved», Apg 4:12.
3. Nåden alene
Det tredje reformatoriske uttrykket lyder: ”Nåden alene”. Dette uttrykket vil påminne oss om at vi ikke kan gjøre noe for å frelse oss selv. Her duger ikke loven med alle sine bud og forbud. Og her duger heller ikke egne gode eller rettferdige gjerninger, selv om de kanskje skulle finnes i en viss grad (Tit 3:5). Alle våre muligheter til frelse utenom ved Jesus Kristus er helt utelukket. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave», Ef 2:8. Derfor er også Guds nåde ufortjent. Og den bydes kun til de som ser sin egen nød og sin synd, og som ved troen alene tar sin tilflukt Guds nåde, når den bys oss ved evangeliet som fortsatt blir lyder: «Vær ved frimodig! Dine synder er det forlatt»! Guds nåde rekker fortsatt til alle som angrer og tror.
4. Troen alene
Og slik lyder det fjerde reformatoriske uttrykk: «Troen alene». Først og fremst er troen en Guds gave. Den er et Guds verk. En frelsende tro er ikke noe vi kan bestemme oss for eller tvinge oss til. Troen er som en tom, åpen hånd. Den griper ikke selv frelsens gave, men frelsen gis oss, når vi i vår nød strekker ut vår tomme hånd og ber: Herre hjelp! Herren frels! Herre forbarm deg over meg, arme synder! Og når Gud gir troen, følger også troens og Åndens frukter og blir synlige. For en levende tro kan aldri være helt uten gode gjerninger. Er den det, sier apostelen Jakob, da er den død (Jak 2:17). Og siden vi er rettferdiggjorte ved tro, får vi eie fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus (Rom 5:1).
5. All ære til Gud alene
Gud er ufattelig god! Han er all god og fullkommen gaves giver (Jak 1:17). Kjernebudskapet i Reformasjonen er: Etter at Gud har gitt oss Skriften, Kristus, nåden og troen, så bør det lyde fra alle frelstes munn og hjerte: «All ære til Gud alene!». Ja, slik lyder det femte reformatoriske uttrykk.
Må Gud gi oss sin nåde, slik at også vi sammen med reformatorene og hele den kristne kirke gjennom alle tider skulle kunne takke, ære og prise Gud vår Far og Frelseren Jesus Kristus for frelsen og for det evige liv som han har gitt oss i sin Sønn, først her i tiden både i menigheten og for alle folk til et vitnesbyrd, og til sist i den himmelske herlighet hjemme hos Gud og Lammet fra evighet til evighet». Amen.
Henry Baardsen
Alta
