av Åndens lov er samtidig barnekårets ånd
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
Luther-sitat 1:
Kilde: Kirkkopostilla. Ensimmäinen osa. Suom. A.E. Koskenniemi. Helsinki 1941 (SLEY). Joulun jälkeinen sunnuntai Epistolasaarna
En slik fri, naturlig og god vilje bør vi (kristne) ha, så vi gjerne vil gjøre det gode, men vil unngå å gjøre det onde.
Dette er det man kan kalle åndelig frihet og det å være fri fra loven. Det er det Paulus mener i 1. Tim. 1:9: ”Loven er ikke lagt fram for en rettferdig”, med andre ord: Han gjør alt godt og holder seg borte fra det onde av seg selv, uten at noen tvinger han til det. Og han/hun gjør det uten frykt for noe, og heller ikke søker han noen belønning for det.
Samme sak omtales også i Romerbrevets 6. kapittel: ”Dere er ikke under loven men under nåden”, Rom 6:14. Med andre ord: Dere er barn og ikke treller. Alt det gode dere gjør, gjør dere uten at noen behøver å kreve det av dere og uten tvang, men av fri vilje. Likedan leser vi også i Romerbrevets 8. kapittel: ”For dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikk barnekårets* Ånd, Rom 8:15.
Loven gir en ånd som får oss til å frykte, en trelldommens ånd, og den samme ånd som Kain hadde. Men den Ånd som nåden gir er fri Ånd, den er barnekårets Ånd, og den er Abels Ånd som vi får motta ved Kristus, han som er av Abrahams ætt.
Luther-sitat 2:
Kilde: Kilde. Galatalaiskirjeen selitys. Valitut teokset 2,45-233. (Gal. 2:19)
Hele Åndens lov er åndelig, eller man kan i alle fall på en måte kalle den åndelig, slik det uttrykkes i Rom 7:14: ” For vi vet at loven er åndelig”,…
Årsaken til at loven er åndelig, er at den krever troens ånd, dvs. den er ikke åndelig på grunn av tegnet (de ti bud og lovens absolutte krav), men på grunn av selve saken (lovens ånd, nemlig at den krever troen og viljen).
Man kan nemlig ikke utføre noen som helst god gjerning, dersom man ikke gjør det av glede og villig, med hjertets fryd. Dette kan bare skje ved frihetens Ånd (som man fikk dar man ble et Guds barn: ”Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham som dere ble beseglet med til forløsningens dag”, Ef 4:30.
Om man velger å kalle bare slike lover for åndelige, som styrer og regulerer de åndelige gjerningene, så vil man egentlig ikke kunne kalle noen lov for åndelig, bortsett fra en slik lov som ifølge våre teologer gir bestemmelser i saker som gjelder selve hjertet, men også dette fornekter noen av disse teologer dette når det gjelder dem selv.
Om saken skulle være slik de tenker, ville jo ikke engang gjerninger som er gjort av kjærlighet, kunne kalles åndelige. Ikke engang slikt kunne kalles åndelig, selv om noen for eksempel vasker føttene til sine gjester, hjelper fattige, formaner de som har gått vill, ber for syndere eller slike som lider urett, er ikke slike saker kjødelige? (etter ovennevnte definisjon). …
Men troen Ånd gjør selv denne forskjell, ellers ville det jo ikke være noen forskjell mellom de ulike gjerningene som gjøres, enten de gjøres av hjertet (sjelen), eller med legemet. Alle gjerningene ville jo da ha vært kjødelige og slike som hører inn under ”bokstavens vesen”, siden de utføres etter ”bokstavens vesen” uten påvirkning av Åndens lov.
Men derimot de gjerningene som skjer når Åndens lov er nærværende (og virksom), den kalles for Åndens gjerninger.
