En av Bibelens mest innholdsrike forbønner

 

Tross at tilhørerne i Kolossæ i utgangspunktet var hedninger, ble de lydhør for evangeliet når det ble forkynt for dem. Deres ører var åpne og ordet som ble forkynt gikk rett til hjertet.  Og Ordet fant rom i deres hjerter og virket ved dets kraft (Rom 1:16). Slik ble de ved Guds under ble fridd ut av mørkets makt og satt over i Guds elskede Sønns rike (Kol 1:13). Ja, Gud er virkelig god! Nøyaktig det samme skjedde med meg for snart 49 år siden, og det samme har skjedd med mange andre. Omvendelsen er Guds verk. Først når han får omvende oss, blir vi rett omvendt (Jer 31:18).

 

 

 

Og de opphøyet egoet og menneskets egen mulighet til å kunne oppnå kontakt med «Gud» og å kunne bli frelst dersom man tilhørte de «innvidde» som de selv representerte, og ved det som de feilaktig kalte for «visdom» , «kunnskap» og «innsikt». Disse vranglærere infiltrerte menighetene ved sin visdomslære (Kol 2:8), og kaltes for gnostikere.

 

I flere av Paulus’ brever, men særlig også i Johannes’ brev tar de opp kampen mot denne formen for vranglære. Og det samme gjorde også flere andre kristenledere i de første århundre, derfor at de med sin tildekte vranglære fanget mange godtroende kristne, som derfor lot seg forføre. En av dem var en av oldtidens mest betydelige teologer, biskop Ireneus (år 125-200). Jeg har 2-3 av hans kampskrifter mot dette kjetteriet.

 

I Paulus’ forbønn i teksten ovenfor, kan vi merke hvor viselig Paulus vil beskytte de kristne nettopp mot gnostisismens vranglære. De tilbød en dypere og mer åndelig innsikt og kunnskap enn det som Jesus og apostlene forkynte – trodde og påstod de. Og for å kunne få del i denne høye åndelighet, måtte de kristne først overgi seg til disse «overåndelige» menneskene, og åpne seg for «det nye».

 

Hva er dette annet enn alt det som vi møter i dag gjennom New Age, gjennom skjult hinduisme, gjennom alt alternativt og gjennom all form for nyreligiøsitet som florere rundt oss i våre dager, også delvis i våre sammenhenger. Slik kan komme meget nært oss også gjennom alternativ medisin slik som Medisinsk Yoga, Mindfulnes og tilsvarende, til og med gjennom helseinstitusjoner, selv om alternativ religion kun kan bli en del av opplegget på videregående kurs utenom det offentlige helsevesenet. Så her gjelder det for oss kristne å ikke være blåøyde når vi blir tilbudt slikt. Vi må i alle fall være klar over farene med slikt så vi ikke blir «hekta» denne form for tilbud. 

 

Paulus’ forbønn var fylt med Guds visdom, med bibelsk kunnskap og med dyp åndelig innsikt. Dette var noe Gud hadde utrustet han med. Han går ikke helt konkret til angrep på vranglæren og forteller heller ikke direkte hva den gikk ut på. For siden Kolosserbrevet var tenkt til å være til nytte for kristne alle steder og gjennom alle tider, valgte han heller å gi en trygg motvekt og å lede oss til visdommens og kunnskapens opphav og kilde, slik at de kristne kunne bli bevart fra vranglærens alle forførelser, uansett i hvilke form den fremstår.

 

Vranglærerne  poengterte «visdommen», «kunnskapen» og «forstanden». Det var der de hadde sin overlegne styrke, tenkte de. Og det var nettopp dette som vranglærerne hadde hovedfokus på. Ifølge dem kunne de tilby noe mye bedre, noe som overgikk apostlene og deres lære. Og de lyktes også i å «selge sine produkter», til og med til kristne menigheter og til nyomvendte som ikke var rotfestet i sannheten.  For i sin list tok de utgangspunkt i kjente kristne og bibelske begreper, og videreutviklet dem. Dette ble deres «agn» som «solgte», siden de brukte kjent terminologi og kjente uttrykksmåter. Deres vranglære var imidlertid som en skarp og dødelig krok som fanget og drepte. Men for å få de nyomvendte kristne til «å bite på kroken», tredde de en levende og lokkende beitemark over kroken slik at den skjultes, og som bød de den fram for de kristne. Og på den måte fikk de fanget mange uerfarne «ved kløkt i villfarelsens listige knep» (Ef 4:14). Og slik bruker den onde nye og nye knep etter hvert som han blir avslørt, for å forføre så mange som mulig av Guds folk.

Det er nettopp disse vranglærernes «salgstriks» Paulus tar utgangspunkt i. Han griper det onde ved rota, og lærer om «visdommen» og «kunnskapen», men på en mye bedre og grundigere måte enn vranglærerne. For Paulus bygde sin lære om de bibelske begrepene – «visdom», «kunnskap», «innsikt» og «åpenbaring» – på Skriften alene og på Gud som all visdoms opphav og kilde. Men også på Jesus Kristus når han sier om ham: «I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede», Kol 2:3. Kun ved å få del i denne gudsåpenbarte visdom, kunne en kristen komme til rett innsikt om hva som var Guds vilje. Men slik kunne de også komme til innsikt om sin egen synd, og om sin avhengighet av Gud og hans Sønn Jesus Kristus. Men aller helst ville de kunne komme til en rett innsikt om Guds høyhet, men også om Guds visdom «åpenbart i kjød, om Jesus Kristus», Frelseren. Det var dette Paulus ba om at Gud skulle gi dem. For det er kun Gud som kan beskytte mot vranglærer.

 

Kun når vi blir ett med Kristus, finnes i ham og får del av hans fylde, kan vi få et godt og sunt åndelig syn. For kun Gud kan gi oss den rette åndelige øyensalve som kan gi oss et rett kristens og bibelsk syn. Kun da kan vi også bli styrket, og kunne bli bevart i lyset. For det er kun lyset som kan drive mørket ut. Og kun ved å forbli i ham, kan vi bli beskyttet fra alle vranglærens forførelser. Dette var helt klart for apostelen Paulus, og dette benyttet han også som sin strategi i kampen mot villfarelsene som de ulike menighetene på hans tid ble utsatt for. 

 

Kun når vi er i Kristus og han i oss, kan vi på en rett måte takke Faderen som har gitt oss del i de helliges del i arven i lyset. Og ved å fokusere på håpet om den store arven som venter alle Guds barn, kan vi få  kraft og mot til å ta opp kampen mot alt det som prøve å hindre oss fra å nå himmel og salighet. Får lykkes den onde med å få oss til å flytte fokus, har vi tapt. Og kun når vi blir bevart i Jesus Kristus, har vi ved troen del i forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse (Kol 1:14). Og syndenes forlatelse får vi tro også nå, i Jesu høye og hellige navn, og i kraft av hans blod, dersom vi har samfunn med Jesus Kristus, vandrer i lyset, har samfunn med hverandre. For Johannes skriver: «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd». Og den samme Johannes fortsetter: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1 Joh 1:7-9).